Europeiske kystland fortsetter raskt å bygge stasjoner for flytende gass. Siden begynnelsen av dette året er terminaler i Le Havre i Frankrike, i Piombino i Italia eller i de tyske havnene Brunsbüttel og Lubmin tatt i bruk.

For Europa betyr dette en kapasitetsøkning fra 17,5 milliarder kubikkmeter naturgass til 246 milliarder kubikkmeter. Prosentvis har importkapasiteten for flytende gass i europeisk infrastruktur forbedret seg med rundt åtte prosent siden starten av året.

I tillegg vil den europeiske gassifiseringskapasiteten til terminalene øke igjen ved slutten av den kommende fyringssesongen. «I løpet av dette året eller i første kvartal 2024 vil ytterligere tre terminaler i Tyskland og en i Hellas settes i drift. Polen vil også fullføre kapasitetsøkningen til landterminalen i Svinoústí», sier selskapets analytikerkonsulent EGÚ Brno , Michal Kocůrek.

«Totalt, innen utgangen av 2023, vil regassifiseringskapasiteten i den sentraleuropeiske regionen nå mer enn 40 milliarder kubikkmeter gass,» la han til, og la merke til at regionens nåværende kapasitet er på 24 milliarder.

Ifølge Kocůrk har kyststater i stand til å handle dermed gjort det mulig for alle europeiske land å komme seg gjennom hele energikrisen uten å måtte begrense tilbudet til forbrukerne.

Selv om eksperter er enige om at dagens gassmangel bare kan forårsakes av en ekstremt kald og lang vinter eller av et angrep på gassinfrastruktur, forblir prisene volatile og fremfor alt omtrent dobbelt så høye som før krisen. Tirsdag ettermiddag ble månedskontrakten på Rotterdam-børsen solgt for rundt 43 euro per megawattime.

– Ytterligere prisutvikling vil for eksempel påvirkes av værforholdene i fyringssesongen eller av suksessen til det felles gasskjøpsprosjektet, som vi ennå ikke vet så mye om, sier gasseksperten Vratislav Ludvík og legger til at selv større prissvingninger, spesielt oppover, er å forvente om vinteren.

Ifølge Kocůrk økes også risikoen for større volatilitet ved at Europa i hovedsak erstatter russisk gass med kortsiktige kjøp av LNG, hvis pris bestemmes på grunnlag av tilbud og dagens globale etterspørsel.

Prisene for europeiske kunder påvirkes derfor av eventuelle nyheter fra sektoren, for eksempel til og med streiken til australske LNG-produsenter, som ikke engang leverer til Europa.

Dermed øker presset på europeiske politikere for å få langsiktige kontrakter som vil dempe prissvingningene. Men ikke alle er enige om at det er verdt det. Ingen kan ennå si hva gassens plass vil være i europeisk energi om ti eller tjue år.

Presidenten for den tsjekkiske gassforeningen, Josef Kotrba, mener for eksempel at langsiktige kontrakter er fornuftige fordi Europa ifølge ham ikke vil kunne klare seg uten gass på flere tiår. – Derfor bør også Tsjekkia selv se på mulighetene for langsiktige kontrakter, sier han.

En større andel av langsiktige kontrakter gir også mening for Kocůrk, selv om dagens marked basert på spotpriser har vist seg å være funksjonelt i perioden med lavere gasspriser. Problemet med langsiktige kontrakter kommer imidlertid hovedsakelig fra EU-kommisjonen, men også fra enkelte politikere som presser på for en raskere overgang bort fra fossilt brensel.

Det er imidlertid også mulig å sikre leveringssikkerheten på andre måter som det allerede er avtale om. For at det europeiske gassmarkedet skal bli enda sunnere, vil det ifølge Ludvík kreve en systemisk omdirigering av gassstrømmene og bygging av nye transportruter. «Utfordringen er å lage en transportkorridor med høy kapasitet fra Nord-Europa til sør, spesielt fra Tyskland til Italia, takket være at det også vil være en forbindelse til norsk og algerisk gass», forklarer Ludvík. Etter krigens slutt bør øst-vest-retningen ifølge ham brukes igjen, spesielt med tanke på de enorme gassfeltene som Ukraina har.

Ifølge Kotrba kan Tsjekkia selv støtte sin uavhengighet i gassmarkedet på tre måter. «I tillegg til å utforske langsiktige forsyningsmuligheter, må den hovedsakelig utvikle og vedlikeholde sin gassinfrastruktur og styrke forbindelsene i andre retninger. Og spareområdet må ikke neglisjeres, spesielt støtte til modernisering av apparater ,» understreker Kotrba. Ifølge ham vil gass i sammenheng med avkarbonisering ikke være mindre nødvendig, men tvert imot mer, spesielt på områder som produksjon av elektrisitet og varme.