Forskningsinstitutteksperter Norsk senter for forsvarsforskning (Forsvarets forskningsinstitutt, FFI) så forliset første gang for rundt to år siden. På dette tidspunktet, i enkelte deler av innsjøen, forsøkte de å finne og kvitte seg med en stor mengde ammunisjon som var der.

I henhold Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med base i Trondheim er Mjøsa drikkevannskilden for rundt hundre tusen mennesker i Norge, så ammunisjonen utgjorde en stor helserisiko. Oppdagelsen av sunkne skip var bare en merverdi.

«Jeg forventet at vi også ville oppdage vrakdeler når vi kartla den nedkastede ammunisjonen. Sjansen for å finne godt bevarte vrakdeler i innsjøen ble ansett som ganske høy,» sa han. CNN seniorforsker i marinarkeologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og misjonsleder Øyvind Ødegård.

Et middelalderskip under et forstørrelsesglass

Det nyoppdagede vraket ligger på en dybde på cirka 411 meter. Forskere fanget det på sonarbilder, et system som bruker lydpulser for å oppdage og måle området under vannoverflaten. Opptak avslørte at skipet var rundt 10 meter langt.

Ferskvannsmiljøet og noen bølger holdt skipet i nesten uskadet tilstand. Så godt som den eneste skaden er korrosjon av noen få jernspiker i hver ende av skipet. Ifølge Ødegård er slitasjen på metallet et tydelig bevis på at vraket har ligget lenge på bunnen av innsjøen, da korrosjonen ville tatt hundrevis av år.

Sentralroret er trolig plassert bak på skipet. Det er et element som brukes til styring, som har dukket opp på skip siden rundt slutten av 1200-tallet. Takket være dette mener arkeologer at byggingen av skipet fant sted tidligst på 1300-tallet og ikke senere enn 1850-tallet.

Det ser også ut til at skipet senere ble bygget etter norrøn teknikk, der plankene på skroget overlapper hverandre. Denne metoden ble brukt i vikingtiden for å gjøre et skip lettere og sterkere. Det er kjent som den såkalte klinkerkonstruksjonen.

Forsker Ødegård mener også at siden vraket ligger midt i innsjøen, sank skipet til bunns i dårlig vær. «Det er svært sannsynlig at fartøyet brukte firkantede seil, noe som viste seg uhåndterlig for seilerne under ekstremt vindfulle forhold,» forklarte han.

Det er enda mer å utforske

For å kartlegge bunnen av innsjøen brukte forskerteamet det topp moderne autonome undervannsfartøyet Hugin fra det norske teknologiselskapet Kongsberg Maritime. Ifølge Ødegård er dette første gang et slikt apparat er brukt i ferskvannsmiljø, og det har vært lite brukt i arkeologi. Han beskrev Hugins forskningsbruk for denne anledningen som «en stor sjeldenhet».

Den siste dagen av undersøkelsen sendte forskere undervannsdroner for å prøve å fange opptak av vraket, men måtte avbryte oppdraget på grunn av dårlig vær. Ødegård ønsker å komme tilbake neste år og prøve igjen.

I mellomtiden fortsetter forskerne å kartlegge bunnen av innsjøen i dybden. Til dags dato har de kartlagt 39 kvadratkilometer, noe som betyr at de fortsatt har hoveddelen av arbeidet foran seg. Ødegård regner med å oppdage flere vrak. «Vi har vært i stand til å finne skip fra begynnelsen av menneskelig aktivitet i det maritime rom. Og de kan være i en lignende tilstand,» la han til.

norsk historie

Det eldste skipet som forskere så langt har oppdaget i norske farvann er tømmerskipet Sørum, funnet i høyden av Bingen ved Glomma. Den ble trolig opprettet i 170 f.Kr. Det nesten 2200 år gamle vraket var i god stand til tross for alderen.

– Trevrak kan godt bevares i ferskvann fordi de mangler organismene som vanligvis spiser ved og som finnes for eksempel i havet, forklarte Ødegård.

Ifølge ham kan Mjøsa oppbevare lignende skatter. «Hvis vi fortsetter å lete etter intakte jernalder- og middelalderskip i Norge, kan Mjøsa være det rette stedet. Den er faktisk stor nok til å ha sin egen betydelige maritime historie med mye av skipsfart og handel,» sa han.

I vikingtiden fungerte innsjøen som en viktig handelsvei. «Uansett hvor gamle funnene er, vil hver enkelt hjelpe oss å bedre forstå hvordan utviklingen av skipsbyggingstradisjonen så ut i innlandet sammenlignet med det som skjedde på kysten av land. Nordisk,» sa misjonsdirektør Ødegård.

Mjøsa er Norges største innsjø. Den ligger i den sørlige delen av Norge, omtrent 100 kilometer nord for hovedstaden Oslo. Området er 365 km², volumet av innsjøen er estimert til omtrent 56 km³. Det dypeste punktet i innsjøen er 468 meter under overflaten.

Fra det sørligste punktet ved Minnesund i Eidsvoll til det nordligste punktet på Lillehammer er innsjøen 117 kilometer lang. Den måler 15 kilometer på det bredeste punktet.