Alle elsker dem og alle lytter til dem. De kalles rabatter og er et tidsfenomen. Og ikke bare fra denne epoken, men også fra fortiden. Og ikke bare her, men også i utlandet. Et knallgult skilt i et supermarked, en overkrysset prislapp erstattet med et annet, lavere beløp eller rett og slett ordet rabatt eller kampanje. Det er disse følelsene som hos de fleste av oss aktiverer frigjøringen av dopamin i blodet og umiddelbare følelsen av nytelse. Dessverre, som ofte er tilfellet, er ingenting gratis. Så selv rabatter er ikke gratis, ettersom man fritt kunne parafrasere Miroslav Šimeks noveller.

Ikke alle rabatter er virkelig fordelaktige

Som vi alle vet fra dokumenterte tilfeller, er rabattene som vises i mange situasjoner kun fiktive og prisen på varene har blitt kunstig oppblåst før de ble opprettet. Eller, den «opprinnelige prisen» som de gitte varene faktisk aldri hadde, er ganske enkelt oppfunnet. Dette er imidlertid mer enn nok til å vekke hyggelige følelser hos kunden og skape et inntrykk av sparing. Og så, uansett hva man tror, ​​vil den som gir en tenkt rabatt lykkes før den som ikke lurer kunden med dette trikset.

I noen kulturer er prinsippene for overgivelse direkte kodet i DNA. Enten det er forhandlinger i den arabiske verden eller kommersielle forhold, for eksempel i Italia, hvor det automatisk beregnes i påvente av rabatt. Fenomenet er derfor ikke unikt, snarere tvert imot.

Tilskudd eller reduksjon som jeg betaler. Og det to ganger

De siste årene har posen med alle mulige subsidier blitt revet opp. Til isolasjon, til oppvarming, til egen energiproduksjon. Men også for prosjekter uten merverdi for samfunnet eller forretningsplaner som har eksistert lenge. Dette skaper bare ny, ulik konkurranse. Kort sagt, tilskuddene blir satt pris på og de deler dem gjerne ut. Og de er også glade for å bli tatt imot. Men hvorfor ?

Jeg foretrekker å ta den subsidierte fordi jeg vil spare

Vanlig praksis er at produsenter eller leverandører av et spesifikt produkt eller sortiment bare «lobbyer» (forklarer for politisk representasjon at dette er passende) subsidier for det gitte segmentet. Deretter vil den bli presentert for publikum som en rimelig mulighet til å bruke den. Det faktum at produktet nå tilbys til en pris som ikke er full, men redusert med et tilskudd (dvs. rabatteffekten nevnt ovenfor), skaper hos kunden en følelse av at noe mangler hvis han ikke benytter seg av tilbudet . Dette er et fantastisk bakteppe for markedsføringspresset og allestedsnærværende reklame for subsidierte produkter. Prinsippet er enkelt. Kunden føler at det er et begrenset tilbud, på samme måte som han går på supermarkedet for å kjøpe billige rundstykker fordi han leste om det i en brosjyre. Han kan ikke motstå og kjøper ikke en reklamerulle, men kanskje et subsidiert varmesystem for hundretusenvis av kroner. Ganske enkelt fordi det ellers ville koste dobbelt så mye. Og det er en stor besparelse, ikke sant?

Tilskudd skjuler en risiko som vi bittert kan angre på

Et triks som tar penger ut av alles lommer

Den første innsikten viser seg imidlertid når man ser på prisutviklingen på subsidierte produkter. Regelen er alltid at produkter som begynner å bli subsidiert plutselig blir dyrere på markedet. Dette er vanligvis beløpet for tilskuddet som tildeles. Dette gjør lagring til en ren fiksjon. Dessverre kan de fleste kunder ikke innse dette. Prisforskjellen havner da ingen andre steder enn i regnskapet til selgerne som tjener på de donerte subsidierte varene. Disse pengene investerer de i reklame, der de igjen veldig intensivt forklarer oss at denne «kampanjen» kun er for en begrenset periode og at vi kan spare mye ved å bruke den. Sløyfen lukkes.

Og det er bare én side av medaljen: kunden. Så er det de som betaler innvilget tilskudd. Det er oss alle. Meninger som «dette angår oss ikke, det gjelder EU» dukker ofte opp på eteren. For det første er EU «oss», ikke «dem». Vi er en del av det og sammen bestemmer vi hva EU er og blir. For det andre, er det virkelig etisk å ta noe bare fordi noen andre betaler for det og det ikke akkurat er naboen min? Dette er også et diskutabelt spørsmål. Men det generelle faktum er at ved å gi subsidier tar vi penger fra hverandres lommer. Hva det gjør med det etiske nivået i samfunnet ville være en annen vurdering.

Tilskuddskorrupsjon

Den generelle holdningen til selskapet er snarere imot subsidier. Du kommer sjelden over noen som roser og anerkjenner dette systemet. Imidlertid vil du ofte støte på noen som vil fortelle deg at de ikke har det greit med det, men at hvis alternativet finnes, ville de være dumme å ikke bruke det. For enkelhets skyld utelater vi nå det ovennevnte faktum at ved å kjøpe et subsidiert produkt betaler vi for mye (siden prisen er kunstig økt med tilskuddet som gis) og at vi også generelt blir slaver av visse regler knyttet til trekningen . tilskuddet. Dessuten kan disse reglene påføre oss enda større økonomisk skade i fremtiden.

Men det viktige er at vi ved å få tilskudd blir de som lar oss bestikke med egne penger. Vi kan neppe lovlig kjempe mot noe vi aktivt bruker. Dette gjør at systemet kan fungere. Det er de facto bygget på hykleri og den korrupte mekanismen «selvkorrupsjon», lik den der en populistisk politiker bestikker velgerne sine med den felles statskassen. Inntil samfunnet når et mentalt nivå der innbyggerne generelt slutter å benytte seg av disse tilbudene, vil ikke syklusen brytes og systemet vil fortsette å bli dypere.

Kommunisme i gaveeske

Omfordelingsmekanismen, som tar fra det felles og i særdeleshet gir, er selvsagt svært attraktivt for de som mottar. Og samtidig plager det virkelig ingen, for vanlig blod renner ikke. Det er en selvødeleggende mekanisme som har feilet gang på gang – vanligvis i forsøk på å bygge et kommunistisk samfunn. Det viser seg at fra en viss kommunestørrelse slutter det å fungere. Og denne størrelsen er akkurat på det nivået der mellommenneskelig anonymitet oppstår.

Det er opp til hver enkelt av oss å tenke på hva slags fremtid vi ønsker og hva slags verden vi ønsker å overlate til neste generasjon.

PS Skal du til FOR ARCH fra 19. til 23. september 2023 i Letňany, Praha? Vi har en gratisbillett å laste ned her.