«Vi visste allerede på forhånd at vi hadde omtrent 550 kilometer foran oss med hundrevis av timer med padling. Vi fullførte ruten på sytten dager,» sa Tichý i et intervju for Salonky.

Ekspedisjonene knyttet til å reise til antikken er absolutt magiske og eventyrlige. I det?
I det siste, og dette har blitt tydelig selv etter denne fjerde ekspedisjonen, drar deltakerne for å slappe av og komme vekk fra den daglige virkeligheten. For meg, emnet jeg lever etter, er det derfor jeg prøver å vie meg til det kontinuerlig. Alt relatert til det, som nå fotografering eller profesjonell prosessering, tar meg tilbake til denne ekspedisjonen. Det som er magisk er at deltakerne går inn i en arketypisk verden, de avskjærer seg bokstavelig talt fra dagens sivilisasjon, selv om vi selvfølgelig vet at vi har tapt kampen mot dens erobringer. Jeg tror mange ønsker å gjøre noe enkelt. Det er på skipet livet reduseres til det mest grunnleggende, som mat, søvn og kontroll over fysisk anstrengelse. Overbygningen under ekspedisjonen var filming av en film, selv med actionscener. Gutter trenger bare å leke, spillet bringer dem sammen og de oppdager hverandre bedre. Monyxylon IV-ekspedisjonen som vi gjennomførte var utvilsomt en av disse magiske reisene.

Du er en arkeolog, så jeg antar at den fjerde ekspedisjonen var en utforskende handling i denne retningen i svært fjerne tider. Hva var hans synspunkt?
Jeg har alltid søkt en balanse mellom eventyr og sportslige prestasjoner med en ideologisk sans som fra mitt ståsted var forberedt i god tid. Den arkeologiske erfaringen har fordelen av å vise oss stier som vi ikke forstår godt nok, og det er mer enn interessant å ta dem. Denne gangen hadde vi forberedt ruten for å tilby oss bemerkelsesverdige landskap, og også for å ha en nitti prosent sjanse for å ha vinden i ryggen, noe vi ikke hadde opplevd på tidligere ekspedisjoner. . Videre har vi fått et tilbud som ikke kan avslås, fra naturen selv. Jeg mener været med gode bølger og vind som testet egenskapene til båten under padling, som også var et av målene med ekspedisjonen. Samtidig reiste vi en rute som vi historisk hadde støttet og planlagt, og vi klarte å fullføre den med tanke på været, som er svært uforutsigbart i Egeerhavet. Vi registrerer jevnlig ikke bare ruten, men også vind- og værmeldingene. For noen var det et eventyr, for andre en fysisk prestasjon.

Hvor gikk du nøyaktig?
Vi krysset Egeerhavet og seilte fra øya Samos til Peloponnes-halvøya med utgravd kano under den månedlange ekspedisjonen.

Hvor langt reiste du og på hvor mange dager?
Vi visste allerede på forhånd at vi hadde rundt 550 kilometer foran oss med hundrevis av timer med padling. Vi fullførte selve ruten på sytten dager, som er like mange strekninger mellom de enkelte øyene der vi overnattet og reiste videre. På noen øyer var det syv stopp, vi ble en dag eller to.

Hvor mange medlemmer av ekspedisjonen var det og fra hvilke områder?
Rundt tjue personer pluss styrmannen fullførte turen. Det var lærere, inkludert gyminstruktører, samt arkeologer. Også representanter for byen og det utenlandske politiet, forretningsmenn, direktøren for museet, rett og slett et veldig variert profesjonelt mannskap, forent av ønsket om å dra på denne ekspedisjonen.

Dette må ha vært ekstremt fysisk krevende og utenkelig for den vanlige person. Hvordan klarte du deg?
Jeg tror stikkordene er utholdenhet og viljestyrke. Hver av deltakerne tilnærmet seg tilsynelatende forberedelsene til denne vanskelige reisen annerledes. Vi gjorde ingen tester for å se om noen kunne sykle eller ikke, det var hver enkelt deltakers ansvar. Best var selvsagt de som aktivt drev med en idrett. De holdt ut, men også de som ikke driver med idrett, men som er mentalt utholdende og har en sterk vilje. Til slutt kom alle seg gjennom turen, selv om det tok lang tid for mange. Vi hadde et følgeskip tilgjengelig slik at alle kunne slappe av. Imidlertid var det ingen som villig utnyttet det, det var en kollektiv entusiasme og vilje til å overvinne reisen og holde ut.

Hvordan var været? Jeg antar at havet ikke alltid var rolig.
Dette var den første testen som hadde som mål å teste egenskapene til den nybygde båten. Først krysset vi den østlige delen av Egeerhavet, kjent for sine sterke vinder, som vi virkelig kjente der. Sjøen var veldig grov, noen ganger på kanten. Under store bølger kom vann inn i båten og den måtte tømmes. I andre halvdel av turen var sjøen roligere, og vi gledet oss, for farten på båten økte, men samtidig begynte den intense varmen. Dette viste seg å være mer problematisk enn bølgene, på grensen til solbrenthet, noe som gjorde padling vanskeligere for noen deltakere.

Hadde du noen ritualer mens du seilte?
Under ekspedisjonen oppsto et felles rop fra øyeblikket da de tre greske øyene bestemte seg for å frigjøre seg fra tyrkisk herredømme og hadde slagordet Frihet eller død. Vi laget en analog versjon for ekspedisjonen vår, som betydde noe sånt som Frigjør deg selv fra hverdagen.

Opplevde du noe eventyrlig eller uvanlig?
Den legendariske delen av cruiset vårt var reisen til øya Amorgos. I elleve timer padlet vi mot vinden, men ingen av mannskapet ville la oss taues av følgeskipet, selv om vi tvilte på at vi ville komme oss videre. Det var et mareritt der man padler, men holder seg stort sett i ro. En stund virket det virkelig slik, så stilnet vinden heldigvis og vi kom frem til bukta. Men det var en veldig krevende del.

Monoxyl kommer fra det greske ordet monoxylon, som betyr en trebeholder hulet ut av en enkelt trestamme. Hvilken tresort ble brukt til dette?
Arkeologisk har eik oftest blitt bevart fordi den er den mest holdbare. Men etnografi forteller oss at også forskjellige andre tresorter ble brukt. Men det var viktig for oss at modellen vår var en ekte neolittisk båt funnet ved Braccianosjøen i Italia, som var laget av eik, og den brukte vi også til å bygge båten. Til og med parametrene var basert på originalen, noe som ble reflektert i skipets høyere hastighet.

Kan du beskrive det mer detaljert?
Som vi allerede har nevnt, laget vi båten av eik. Den er 11,5 meter lang, rundt 120 centimeter bred, rundt 80 centimeter høy og veier 2,7 tonn. Vi har alltid brukt lastebil til transport og kran til lasting.

Hvordan kontrolleres båten og hvordan reiser du på den?
Den styres av et ror, som egentlig er et langt ror som holdes på den ene siden av rormannen. Hovedkarakteristikken er ustabilitet, men håndterbar. La oss ikke forestille oss at noen trenger å bekymre seg for at båten kantrer, det skjedde aldri.

Du sa at du ville understreke viktigheten av monoxyler sammenlignet med skinn- eller sivbåter. For hva?
Hovedfordelen med eikebåten er at den er bevart i arkeologiske funn. De andre båtene har imidlertid den enorme ulempen at de ikke er bevart. For eksempel fremmet den norske navigatøren Thor Hayerdahl sivbåter, og det hadde han absolutt grunn til. Men jeg tror i det forhistoriske Europa var det en annen avstamning av trebåter som startet som en uthulet båt. Kjente funn fra Italia og Hellas. Det er et skip som har en arkeologisk plan.

Hvor kan du se monoxyler i disse dager?
Her i Všestary Archaeopark er de selvfølgelig også bevart i depotene sine, for eksempel i Hradec Králové-museet og Jaroměř-museet. Dette er kar som ble brukt til begynnelsen av 1900-tallet, så det er ikke en eksepsjonell gjenstand. Det er bare litt lite givende fordi det tar mye plass i museet.

Dette var nå den fjerde Monoxylon-ekspedisjonen på rad. Bestod du dem alle?
Ja, jeg er en av de eldste deltakerne som har gjennomført alle ekspedisjonene. Selv den jeg kaller Monoxylon 0, som er fra 1992, den første var i 1995. På Expedition Zero krysset vi den polske Regu-elven til Østersjøen, noe som var en sterk opplevelse for oss. Det var en hul båts første møte med saltvann.

Hvilke av ekspedisjonene forblir inngravert i minnet ditt?
Sannsynligvis alle sammen, men jeg anser den siste som den mest interessante og vellykkede så langt. De to første, som jeg kaller utforskning ved kamp, ​​var igjen interessante ved at vi visste veldig lite om kano-navigasjon på sjøen og gjorde feil. For eksempel dro vi i 1995 til to av de tre mest vindfulle stedene i Egeerhavet. Det viste seg at vi må ha blitt skånsomt dratt av skipet som fulgte oss. Men over tid har erfaringen vår vokst.

Hva annet har du planlagt i denne retningen?
Vanskelig å si. På dette tidspunktet har vi fortsatt mye arbeid å gjøre angående behandlingen av Monoxylon IV-forsendelsen. Jeg ville blitt glad om det ble laget en helt utradisjonell bok i denne sammenhengen, for eksempel en tegneserie bygd opp av fotografier. Jeg tror det vil bli laget faglige artikler om dette emnet.

Hynek Snajdar
hynek@salonkyhk.cz
Foto: Radomir Tichý, Irena Matyášová