Colombia kvalifiserte seg til verdensmesterskapet i 1994 i USA ved å avslutte ubeseiret i kvalifiseringsfasen. På det tidspunktet hadde colombianerne på laget sitt en av de beste søramerikanske forsvarsspillerne – Andrés Escobar – som turneringen viste seg å bli fatal for.

På den tiden spilte Escobar for Atlético Nacional, et lag fra Medellin, Colombia. En by som er beryktet for Pablo, navnebroren til Andrés, og hans Medellin-kartell.

Han presterte så bra i den colombianske ligaen at han ble nominert i den belastede Colombia-troppen til verdensmesterskapet i 1994 som ble arrangert i USA.

På den tiden opplevde colombiansk fotball en enorm vekst i ytelse. På 1970-tallet brukte narkobaroner colombianske lag til å hvitvaske penger. På 1980-tallet, med økende kokaineksport, økte prisene på lagene og kvaliteten på ligaen. Forholdene har blitt bedre i colombiansk fotball, nivået på spillere og trenere har økt.

Til tross for dette forblir klubber et middel til å hvitvaske de skitne pengene til narkobaroner, som overfører sin livsstil til liganivå. En dommer ble drept på den tiden og en annen ble truet på livet hvis han ikke plystret i tide for Medellín-kartellet, eiere av den nevnte Atlético Nacional-klubben. På den tiden var fotball bokstavelig talt en refleksjon av det colombianske samfunnet.

I gruppen møtte det søramerikanske laget sveitserne, rumenerne og amerikanerne. Colombia var blant favorittene i gruppa og ingen forventet egentlig at de skulle slite i gruppen. De tapte imidlertid allerede den første kampen mot Romania 1:3, den gang var det kaos i Colombia. Et år etter Pablo Escobars død var det en maktkamp mellom kartellene og vold var dagens orden.

Stemningen i den colombianske hytta før den viktige kampen mot USA var truende. Trener Francisco Maturana var under press for å velge sin start XI ettersom han hadde mottatt flere drapstrusler. Colombianerne spilte bokstavelig talt for livet.

I det 35. minutt krysser amerikanske John Harkes inn i området, hvor Escobar dessverre sender ballen i eget nett. Du kunne umiddelbart merke på ansiktet hans at han var syk. Amerikanerne la til et ekstra mål i andre omgang, og i det 90. minutt kunne Valencia bare redusere til 1:2.

I den siste kampen slo Colombia Sveits, men Romania vant mot USA. Det markerte en overraskende avslutning for det søramerikanske laget.

Etter turneringen kom Escobar tilbake til Medellin. Fem dager etter at han kom tilbake dro han og vennene hans til byen for litt kveldsmoro. Han kom i et verbalt krangel med tre menn på en parkeringsplass. Etter å ha satt seg inn i bilen ble det avfyrt flere skudd mot ham fra et skytevåpen. Hvert skudd ville ha blitt ledsaget av skytterens hånende rop: «mål».

Landslagsforsvareren ga etter for skadene på sykehus 2. juli 1994 i en alder av 27 år. Livvakten Humberto Castro Muňoz tilsto drapet. Men ifølge mange skulle denne tilståelsen ha vært basert på en bestikkelse på 3 millioner dollar.

Escobar var en stille leder som vant både det colombianske mesterskapet og Copa Libertadores, den søramerikanske ekvivalenten til Champions League, med Atlético Nacional. Før turneringen var det spekulasjoner om at han kunne bli med i det berømte AC Milan.

Escobar hatet Colombias narkotikahandel og president César Gaviria sa i begravelsen hans, der mer enn 100 000 mennesker tok farvel med ham, at han var et forbilde for alle colombianere.