USAs president Joe Biden har bekreftet USAs vilje til å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig. Sverige er klare til å lansere Gripen-fly, men det har én betingelse. Og Europa har ikke nok gass, ifølge Gazprom. Hva har denne uken ført til hendelsene rundt den ukrainske konflikten?

• Førti prosent av krigsbudsjettet? Neste år har Russland tenkt å bruke rundt 40 % av budsjettet til krigsrelaterte utgifter, har den russiske etterforskningsportalen Vazhnyye istorii beregnet. Ifølge ham følger dette av budsjettforslaget publisert på nettsiden til underhuset i det russiske parlamentet. Forfatterne av budsjettet forventer inntekter på 35 billioner rubler (8,2 billioner kroner) og utgifter på 36,6 billioner rubler. Samtidig skal 10,8 billioner rubler gå til hæren, pluss hemmelige utgifter fra andre departementer på 3,9 billioner rubler, som også skal brukes til å finansiere krigen. Totalt, ifølge undersøkelsessidens beregninger, har Russland til hensikt å bevilge 14,7 billioner rubler til krigen.

• Eksporterte penger stinker ikke. Russiske budsjettinntekter fra olje og gass falt 34,5 prosent fra år til år til 5,576 billioner rubler (rundt 1,3 billioner kroner) i de tre første kvartalene. Dette følger ifølge Reuters data fra det russiske finansdepartementet. To dager senere opphevet Russland embargoen på det meste av dieseleksporten, kunngjorde regjeringen, ifølge Reuters. Embargoen på bensineksport gjelder fortsatt. I forrige måned forbød Moskva midlertidig drivstoffeksport til alle land unntatt Armenia, Hviterussland, Kasakhstan og Kirgisistan for å stabilisere innenlandske drivstoffpriser. I løpet av uken begynte Russland å levere gass til Usbekistan.

• (U) nok av gass i Europa. Europa har ikke nok naturgass og kan få problemer, sa den russiske gassgiganten Gazprom, ifølge Reuters. Samtidig faller engrosgassprisene i Europa på grunn av vedvarende varmt vær og økte forsyninger fra Norge, og gasslagertankene i EU er nesten fulle. Europa var en gang Gazproms viktigste inntektskilde, men etter starten på Russlands angrep på Ukraina gikk selskapets forsyninger til det europeiske markedet kraftig ned.

• Urokkelig støtte fra USA. USAs president Joe Biden sluttet seg denne uken til flere europeiske og verdensledere for å fortsette deres støtte til Ukraina. Samtalene fant sted etter at den amerikanske kongressen ikke klarte å bevilge milliarder av dollar mer til våpen til Kiev, etter tvister om det nye amerikanske budsjettet. Ifølge Det hvite hus har den amerikanske regjeringen fortsatt penger til å støtte ukrainerne på slagmarken. «Presidenten bekreftet USAs sterke forpliktelse til å støtte Ukraina… så lenge det er nødvendig, og det samme gjorde alle andre ledere på oppfordringen,» sa talsmann John Kirby under en vanlig pressebriefing i Det hvite hus.

• Mer hjelp fra nord. Sverige annonserte et nytt militært hjelpeprogram for Ukraina på 2,2 milliarder svenske kroner, eller omtrent 4,63 milliarder tsjekkiske kroner. Hjelpen inkluderer hovedsakelig ammunisjon og reservedeler til tidligere leverte systemer, sa forsvarsminister Paal Jonson, ifølge Reuters. Dette er allerede den fjortende hjelpesendingen til Ukraina fra Stockholm. Størrelsen på svensk støtte, selv med det nylig annonserte bidraget, oversteg dermed 22 milliarder svenske kroner, eller omtrent 46,3 milliarder tsjekkiske kroner.

• Levering av kampfly i bytte mot NATO-medlemskap. Jonson informerte også på pressekonferansen at den svenske regjeringen offisielt har bedt de væpnede styrkene om å undersøke muligheten for å levere Gripen-fly til Ukraina. Ifølge Reuters gjorde han imidlertid leveringen av jagerfly betinget av Sveriges medlemskap i den nordatlantiske alliansen. – Hvis vi ønsker å overlevere Gripens til Ukraina, må vi inkluderes i alliansens forsvarsplaner og dekkes av NATOs forsvarsgarantier, sa den svenske forsvarsministeren.

• Dårlig mål. Mens Ukraina i spenning venter på levering av flere fly, mangler Russland, på grunn av egen skyld, maskiner. Russiske styrker skjøt mest sannsynlig ned sitt eget Sukhoi Su-35 jagerfly i Sør-Ukraina. Dette ble rapportert av det britiske forsvarsdepartementet på det sosiale nettverket X, som viser til funnene fra britisk militær etterretning. Su-35 er det mest moderne jagerflyet i den russiske hærens arsenal.

Siste forsvarsetterretningsoppdatering om situasjonen i Ukraina – 4. oktober 2023.

For å lære mer om forsvarsetterretnings bruk av språk: https://t.co/8Cdparo7Vf

🇺🇦 #Stå med Ukraina 🇺🇦 pic.twitter.com/dXYSSibPcE

– Forsvarsdepartementet 🇬🇧 (@DefenceHQ) 4. oktober 2023

• Slipp spenningen. Warszawa og Kiev har nådd en ny avtale om å transportere ukrainsk korn via Polen, rapporterte AFP, den første slike avtalen mellom de to landene siden deres uenighet i september om utvidelsen av den polske importembargoen for korn fra Ukraina. Selv om Polen har bestemt seg for å fortsette å blokkere importen av ukrainsk korn, tillater det transitt. «Fra i morgen vil kontroller av korn transportert gjennom Litauen finne sted på litauisk territorium, i en litauisk havn, og ikke lenger ved den ukrainsk-polske grensen,» sier den polske landbruksministeren Robert Telus. Litauen har ifølge ham det fulle ansvar for inspeksjoner.

• Suspensjon av ukrainske klager. Det vennlige trekket fikk Ukraina til å suspendere en klage inngitt i forrige måned til Verdens handelsorganisasjon mot Slovakia, Polen og Ungarn på grunn av deres beslutning om å opprettholde embargoen på ukrainsk kornimport. Ukrainas handelsrepresentant, Taras Kačka, la til at Kiev jobbet med en omfattende løsning på handelskonflikten. Disse landene har innført forbud mot import av korn i et forsøk på å beskytte sine egne bønder, som de sier ellers ville måtte konkurrere med billige landbruksavlinger importert fra Ukraina.