Hvis jeg glemmer alt, betaler jeg med en chip sydd inn i kroppen min, sier kryptovalutaekspert

Han er en tsjekkisk kryptovaluta og fintech-guru. Han liker å utforske hva de kan gjøre. Så det burde ikke forundre noen at Dominik Stroukal har sydd to chips under huden. Den ene er for lagring av informasjon, den andre er for ikke-kontante betalinger. «Jeg har nådd det punktet hvor jeg ikke lenger har telefonen med meg. Det hender meg at hvis jeg glemmer alt, kan jeg betale med brikken i kroppen,» betror økonomen og professoren ved trettiseks år ved universitetet.

derimot arter han avviser det absolutt ikke og har vanligvis en med seg. Ikke fordi han kunne betale mer komfortabelt. «Når jeg for eksempel går på vannet i en uke, vil jeg vite nøyaktig hvor mye jeg har med meg. Og jeg skal bare bruke det jeg har planlagt fordi jeg ikke lenger har kontanter. Tross alt er beløpene på kortet flyr av gårde. Ja, jeg kan opprette en spesiell konto og spore forbruket mitt digitalt. Men jeg er kanskje for gammel til det,» forklarer han.

Foretrekker du å betale med kontanter eller foretrekker du å betale med kort?

De er et symbol på anonymitet og frihet, sier kontantsupportere

I alle tilfeller kontantløse betalinger foretrekker og man kan si at det ligger godt over landsgjennomsnittet i bruk av nye finansteknologier. Han føler seg som en del av en bevegelse han kaller garasjetranshumanisme. Dette er mennesker som utforsker hva teknologi kan gjøre i samarbeid med menneskekroppen.

«La oss være ekte, den bærbare betalingsbrikken er den enkleste tingen for disse menneskene å gjøre. De forbedrer synet, hørselen eller prøver ekkolokalisering. Eksperimentering med mikrochip i kroppen begynte allerede på 90-tallet.De tenkte at hvis det var mulig å mikrochipe hunder, hvorfor ikke dem. Litt etter litt har teknologien forbedret seg, og i dag er det mulig å sette inn en sikker brikke i kroppen din som du kan betale med på hvilken som helst terminal,” forklarte han.

Kort kontra kontanter

Vil du betale med kort, men kan ikke? Ønsker du å betale kontant og anser det som et symbol på frihet? I den nye miniserien Deník Karty vs. kontanter, vil journalister undersøke ulike aspekter ved begge alternativene. Hvordan banker, puber og små forhandlere forholder seg til betaling, hvorfor noen aksepterer kort, hvorfor andre ikke gjør det. Og også fra kundenes ståsted. Er det bare å ta kontantbevis fra en uærlig handelsmann? Bør retten til kontanter være nedfelt i Grunnloven eller i lover? Les serien Kort kontra kontanter.

Betal med et vink med hånden

Han fikk sin første brikke implantert under huden i 2016 og var i stand til å laste ned den private nøkkelen til en Bitcoin-adresse. Allerede da kunne han betale med Bitcoin med en håndbevegelse, noe som bare var mulig på ett sted i Praha. «Det er derfor det ikke var det. Men da det ble mulig å betale for hånd på alle terminaler rundt om i verden, ble det mer interessant,» forklarer økonomen.

Den andre kulen, denne gangen ment å ikke-kontante betalinger, fikk det sydd inn i huden for to år siden. «Hvis det er mulig, hvorfor ikke prøve det hvis det er frivillig.» Jeg ser mye potensiale her, men mer innen helsevesen enn betalinger. Hvis du kan plassere brikken på huden din, i et armbånd, i klokker, det er ingen vits å få det under huden. Det er ingen fordel med det, sa han.

Betaler du med kort eller foretrekker du kontanter?

Med kort vs. kontanter: hva med minimumsbeløpet, tips og betalingsgebyrer?

Han mener at papirpenger og mynter ikke lenger er verdt å utstede av stater i fremtiden fordi færre og færre vil betale med dem. Det vil da søkes etter et alternativ: digitale penger, som sentralbanken kan gi selv til personer som for eksempel ikke ønsker å ha åpen bankkonto.

«Dette er en debatt som har pågått i tjue år i Sverige og nylig har begynt å holdes i vårt land. Kontanter er fortsatt populært her. Imidlertid øker andelen som betaler digitalt, og i løpet av få generasjoner, vi vil sakte nå Sverige, er han overbevist.

Hvor finner jeg penger? I pengemaskinen (grafikk)

Fordeling av automater mellom små og store byer
Befolkning
Agglomerasjoner med mer enn 5000 innbyggere: 61 %
Agglomerasjoner med mindre enn 5000 innbyggere: 39 %

Antall minibanker
Agglomerasjoner med mer enn 5000 innbyggere: 88 %
Agglomerasjoner med mindre enn 5000 innbyggere: 12 %

Historie om minibanker
– Den første minibanken ble tatt i bruk i 1939 i New York. Den var mekanisk, den fungerte bare i seks måneder, på grunn av manglende offentlig interesse.
– Den første elektroniske minibanken ble satt i drift av Bercleys Bank i Nord-London i 1967. Den gang var magnetstripekort ennå ikke i bruk, men banken utstedte papirkuponger til kunder som de la inn i automaten og mottok konvolutter som inneholdt ti bøker. Merknader.
– Den første minibanken basert på magnetstripekort ble introdusert i New York i 1969.
– Den første frakoblede minibanken i Tsjekkia ble satt i drift av Česká statí spořitelna i januar 1989. Den var kun beregnet på sine ansatte, med en daglig uttaksgrense på 1000 kroner. Den ble gjort tilgjengelig for publikum i desember samme år.
– Den første nettminibanken startet i drift i februar 1992 og ble bestilt av Komerční banka.

Attraksjoner
Verdens nordligste minibank er i Longyearbyen, Svalbard, Norge.
Motsatt er den sørligste plasseringen ved McMurdo Polar Station i Antarktis.
Den høyeste minibanken er ved Chungjerab Pass i Pakistan, nesten 4700 meter over havet. Den henter energien fra vindturbiner og solcellepaneler.

Kilde: CZSO, Handelsbedrifter.com, Wikipedia

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *