Tvert imot beskrev iransk diplomati tildelingen av prisen til Mohammadi som partisk og politisert. I mellomtiden anklaget Irans statlige byrå IRNA Nobelkomiteen for å «politisere konseptet menneskerettigheter og innblanding». Det halvoffisielle nyhetsbyrået Fars kritiserte også prisen som ble gitt til aktivisten. «Vesten berømmet Mohammadi for hans handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet,» skrev nyhetsbyrået Fars ifølge Reuters.

For et år siden gikk iranske kvinner ut i gatene for å protestere mot døden til en ung kurdisk kvinne, Mahsa Aminíová. Hun døde i varetekt da moralpolitiet arresterte henne for angivelig å ha på seg hijab, hodeskjerfet som iranske kvinner har vært pålagt å bruke offentlig siden den islamske revolusjonen i 1979, det var for posete.

Nobelkomiteen minnet om «den enorme prisen Narges Mohammadi betalte for sin modige kamp for ytringsfrihet og retten til uavhengighet». «Det iranske regimet arresterte henne tretten ganger, dømte henne fem ganger og dømte henne til totalt 31 års fengsel og 154 piskeslag. Narges Mohammadi forblir i fengsel,» sa kommisjonen.

I en uttalelse utgitt etter at New York Times annonserte Nobels fredspris, lovet Mohammadi å bli i Iran og fortsette sin aktivisme, selv om det innebar å tilbringe resten av livet i fengsel. «Jeg vil aldri slutte å kjempe for demokrati, frihet og likhet. Nobelprisen vil utvilsomt styrke min motstandskraft, min besluttsomhet, mitt håp og min entusiasme,» sa hun. «Jeg håper også at denne prisen vil gi styrke og større organisering til de iranske demonstrantene. Seieren er nær,» la Mohammadi til.

Som svar ba kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) om løslatelse av den 51 år gamle aktivisten og journalisten og alle andre menneskerettighetsforkjempere som er internert i Iran. Myndigheten sa at prisen som ble gitt til Mohammadi fremhever motet og besluttsomheten til iranske kvinner som kan være en kilde til inspirasjon for hele verden. «De blir forfulgt for det de gjør eller det de ikke har på seg. Stadig strengere juridiske, sosiale og økonomiske tiltak blir tatt mot dem,» minnes OHCHR-talsperson Elizabeth Throssell.

Ifølge byråene sa aktivisten Taki Rahmanis ektemann at Nobels fredspris ville oppmuntre Mohammadi i hennes kamp for menneskerettigheter og gi mot til bevegelsen hun leder. Rahmani, en kjent iransk aktivist og journalist, har også vært fengslet flere ganger tidligere og bor for tiden sammen med parets 16 år gamle tvillinger – en sønn og en datter – i Paris.

Mohammadis sønn sa at han var på skolen i Paris på tidspunktet for prisutdelingen, men han sjekket resultatene på telefonen sin under skrivebordet. «Jeg kunne ikke skrike i timen, men jeg var veldig glad,» sa han. «Vi bekymrer oss hver dag for moren vår. Nobelprisen er et signal for henne om ikke å gi opp kampen,» la han til.

I år ble 351 kandidater nominert til Nobels fredspris: 259 personer og 92 organisasjoner. Dette er det nest høyeste tallet i historien. Det største antallet, 376 kandidater, ble foreslått i 2016. I fjor mottok den hviterussiske dissidenten Ales Byaljacki, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og Ukrainian Center for Civil Liberties prisen.

Norge Iran Diplomati Nobelpris