Winter lærte Dalibor
Dette er ikke krattene i Dalibor, men vinteren har lært Gari og Nora å spise pollen. Vanligvis diskutere pollen og handle etter tommelfingerregelen. I praksis viser det seg at så fort den ene sparker i hælen, legger den andre seg ned. Vel, på søndag falt temperaturen ti grader. Lekteren er vanskelig tilgjengelig, men hundene er litt rotete og de vet at det kommer til å bli vanskelig. Og når ting blir tøft, er det bedre å være glad enn å være sint.

Ingen hunder i dag
Rnei, jeg var ikke for hundene på banen? Fordi jeg dro til legen for å bestille time til vanlig kontroll pga legitimasjonen og det å være frisk som sådan burde det vært gyldig er jeg takknemlig for det. Jeg var akkurat på sjekk, tok blodprøven med en gang.

Det er ikke noe hyggelig, men igjen gjorde det ikke så mye for meg, jeg besvimte i en dag og ble rådet til å holde meg foran skjermen i 20 minutter og vente å se om det ikke påvirket meg. I det er jeg som Nora hos veterinæren så mye som mulig, mau pry. Så jeg satte meg ned, rullet opp armen, og blodprøven tok en bandasje rundt halsen min. Jeg så bort, jeg liker ikke å stikke en nål i øyet.

«Har du drukket?» spurte meg på PSN. Jeg lurte på om du mente at jeg var fra Slovakia og ikke gjorde håret mitt før jeg kjøpte dem. Men hun mente å drikke som en drink, som er vann, og hun forklarte meg umiddelbart at blodet mitt er så tykt at det ikke renner. Hun ga meg en kelkem og jeg lagde to dobler. Reis deg opp med en gang for å kaste opp den andre armen min. Det var rart for meg. Jeg har alltid trodd at vann gikk til magen og derfra til nyrene og derfra gikk det på en eller annen måte til blodbanen. Men fremfor alt er det en snarvei, rett til høyre. Det rant blod fra den.

Hjemme delte jeg den gode nyheten med hunden. De brydde seg ikke.

Vrn
Veer gikk tur med hunden Ljuba. Jeg kom akkurat tilbake fra shopping, hun ringte meg på telefonen og sa at hun var på gaten da hun kom tilbake. Så jeg forlot huset og krysset. Gari løp først, etterfulgt av Nora. Jeg slapp dem inn for å lene meg og gikk tilbake til smeltediglene for å drikke litt Ljuba.

Gari gikk mot bollen. Det gjør ikke Nora. Burde vi ikke la ovnen ligge et sted på gaten? På ettermiddagen svarte jeg, gikk ut og før øvelsene dannet vi en middagskomité og så dro vi sammen hjem. Gari ventet ved bollen.

Hun er sånn. Fru er begge den samme rdi.

I kulda
Opt innrømmer at hunden ikke frykter kulden. Så om vinteren vil de tydeligvis ikke ta den ut først og så legge den mellom dørene. Men synligheten til flyturen er sterkere. Jeg slapp dem ut i hagen om morgenen og så gikk jeg for å hente frakken og hatten min og da jeg kom ut så jeg dem ikke. Jeg trodde de kom snikende bak veggene mine til radiatoren (vi har varmet siden mandag), men et sted. Det var en kvinne nederst i hagen og vi gikk rundt sirkelen i vårt vanlige tempo. Vi møtte Ljuba og lille Elik i naturen, de jaktet på pokemon. Gari prøvde å hjelpe henne, men hun så ikke ut til å gjøre noen betydelige fremskritt.

Nvtva nenvtva
Hun drakk nvtva om ettermiddagen. De satte seg ved bordet og drakk Gari selv om klokken var 17.00. Det betyr å gå ut. Vi går alltid ut på fredag. Dette er en sterk lov, og tilstedeværelsen av nvtva har ingenting med det å gjøre, akkurat som det ikke endrer loven om at en spiker dyppet i vann ser ut til å være ødelagt. Så kjærlighet med nvtva gikk ut med hundene og dro en håndfull av hundene til Hyena. I samsvar med verdens etterspørsel.