Norske myndigheter anerkjente kvensk som offisielt minoritetsspråk først i 2005. Syv år senere ga de det nasjonalitet. «Läpänäkkyyvää», resitert på kvensk av M. Seppola Simonsen (1998) under forfatterens lesemåned (MAČ) festival med norske litterære gjester. Samme med kvenene. Kvenene har blitt diskriminert i århundrer, og mange har fått barna sine tatt bort av myndighetene for omskolering. Det er mange mørke sider ved norsk historie, men lite er kjent om den som er knyttet til kvenene i Tsjekkia. Dette er også MAČs styrke: Publikum på forfatterkvelder blir kjent med tretti forfattere i løpet av en enkelt måned, mens hver av dem formidler et annet budskap om hjemlandet sitt i Norden.
Läpänäkkyyvää er det kvenske ordet for adjektivet transparent eller transparent. På finsk sier vi på samme måte: Läpinäkyvää. Kvensk tilhører de finsk-ugriske språkene, den norske betegnelsen for helt andre transparente lyder: gjennomsiktig. Nordtyskere forstår rett og slett ikke det finsk-ugriske folket, og der det ikke er forståelse er det noen ganger rom for hat.
Mr. Seppola Simons under tirsdagslesingen i Ostrava. (Foto: Ivan Mottyl)
Nordmennene klarte praktisk talt å assimilere kvenene. «I vår familie var det bare besteforeldrene våre som kunne kvensk, morsmålet deres ble ikke overført. Eksperter sier at kvensk aldri vil bli vårt første morsmål, norsk alltid vil være det. Vi gjør nå alt for at språket kvensk ikke skal forsvinne fullstendig,” sa Seppola Simonsen til publikum på Ostrava-delen av forfatterlesemåneden. «Min mor forsvinner / inn i en avgrunn der det ikke er noe språk / der min bestemor venter i mørket,» skriver han om grusomhetene som ble begått mot hans forfedre.
Herr Seppola Simonsen leser et annet dikt: «Jeg våkner i et hull i isen / jeg har aldri sett solen.» Ved Operasjon kultursenter er det stor interesse for kvensk språk. «Jeg vet noe om samene, som før ble kalt lappene. Men jeg har aldri møtt begrepet kvensk», innrømmer en av seerne som deltar i diskusjonen. Den kvenske forfatteren resiterer foran den tsjekkiske poeten Sylva Fischerová, frem til slutten av juli, den tidligere norske politietterforskeren Jørn Lier Horst eller poeten. Miloš Doležal, vinner av Magnesia Litera-prisen Årets bok 2023, opptrer i Operation. En av de mest prisbelønte nålevende norske forfattere og vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Dag Solstad og Petra Hůlová, vil lese et utdrag fra den siste romanen Det høyeste kortet.
Poet Sylva Fischerová og M. Seppola Simonsen. (Foto: Ivan Mottyl)
Den unge figuren til den kvenske «nasjonale oppvåkningen» M. Seppola Simonsen hevder en ikke-binær identitet, men i denne artikkelen kaller vi henne en kvensk poet for enkelhets skyld (Hr. Seppola Simonsen vil kanskje tilgi oss for å unngå onicismen). «Egentlig lærer jeg bare kvensk. Jeg skriver på norsk, men jeg legger inn mange kvenske uttrykk i diktene,» forklarer dikteren. «Läpänäkkyyvää / fargeløs arv / vann i sollys / væske under tungen / det er kvensk å tro / at du ikke er kvensk,» resiterer han.
Quen flagg.
– Vi prøver å åpne barnehager hvor det også snakkes kvensk, forklarer representanten for den kvenske minoriteten. Bare to til åtte tusen mennesker, for det meste den eldre generasjonen kvener, behersker språket. Kvenene bor hovedsakelig i den nordligste norske regionen Troms og Finnmark. I en region med korte somre, der alle må tenke på vinterens snarlige tilbakekomst: «Snødekket er blitt forstyrret av forsiktige poter/revene kryper over sletten/vi holder pusten med ryggen mot isen».
Mr. Seppola Simons for hans dikt. (Foto: Ivan Mottyl)
Herr Seppola Simonsen forteller stolt at hun lager kvensk poesi, selv om den er skrevet på norsk og med kun sporadiske kvenske uttrykk. «Det handler ikke bare om språket, jeg prøver å skrive dikt på en måte som fanger kvenenes situasjon, men også den vakre naturen og de ganske tøffe levekårene i den nordligste delen av Norge, hvor det nesten alltid er kaldt,» reflekterer.Når han behersker kvensk, vil han til og med kunne skrive på forfedrenes språk.- Samtidig vil jeg holde meg til norsk, fordi kvensk er uforståelig for nordmenn. Og jeg tror det er viktig å opprettholde den nåværende interessen for Kveny.»
Kvenene er den svarte samvittigheten til en del av det norske samfunnet. «Samtidig er det også sant at mange nordmenn aldri har hørt om kvenernes eksistens», dikteren har ingen illusjoner om at hele det norske samfunnet deler hans beklagelse over å møte den flere hundre år gamle undertrykkelsen av minoriteten. – Ordet kvensk ble til og med brukt som et banneord i Norge, avslører kunstneren.
Årets MAČ ønsker 30 norske og kvenske forfattere velkommen.
Selv Ostrava kjenner fornærmelser basert på nasjonalitet. Prajzák er rett og slett en lur sparsommer og en utålelig tosk, og en Nemčour for det. «Polok, mo na dupe bolok», sa de gamle beboerne i Ostrava for ikke så lenge siden da de ønsket å ransake naboenes hus. Noen prøver å forklare den kvenske dikterinnen at Provoz-klubben ligger helt nord i Mähren, mens Schlesien allerede ligger bortenfor elven Ostravica, som renner rett nedenfor klubben. Det er vanskelig å si hva han mener…
Kvensk ligger nært de nordsamiske og nordfinske dialektene samt meänkieli (tornedalsfinsk), og kvensk ble ofte assosiert med samisk (tidligere Lappland) tidligere. Begge nasjoner var tilsvarende radikalt norske av nordmennene. «Loven fra 1902, som bare tillot folk med norske navn og norsktalende å eie land, var spesielt diskriminerende. Den ble ikke avskaffet før i 1965. Det var på grunn av denne loven at mine store «foreldre ga avkall på sin kvenske identitet og ikke underviste i kvensk til min bestemor. En betydelig del av kvenske barn ble tatt fra foreldrene og oppvokst på norske internatskoler, sier Seppola Simonsen. Kvenene har stått fritt til å vende tilbake til røttene siden 90-tallet.Med håp om at det skal bli bedre, som i de følgende versene.
dråper falt på vinduet
til tempoet til en smeltende metronom
i drømmen er bakken under meg grå
is i bakken blir til vann igjen
Jeg kan høre ham knurre
leiren kryper på kroppen min
eller jeg blir dratt inn i det
alt som er fanget i permafrosten frigjøres
forbannelser etterlatt av forfedre frigjøres
under en ny og varmere sol
MAC-hørsel i drift. (Foto: Ivan Mottyl)
Fiskere, jegere og nomader, kvenene reiste til Norge fra dagens Finland og Sverige. Den eldste omtale av denne nasjonen regnes for å være vikingnavigatøren Ohthere fra Hålogaland, som snakket om kvenene til den angelsaksiske kongen av Wessex, Alfred den store, allerede på 900-tallet. «Kvenenes migrasjon til dagens Norge begynte på en tid da grensen mellom Norge, Sverige og Finland ennå ikke var etablert,» forklarer dikteren. Denne bevegelsen er noen ganger nevnt i forhold til den første tredjedelen av 1700-tallet, noen ganger så tidlig som i 1522.
Fischerová, Simonsen og moderatorene Polách og Timko. (Foto: Ivan Mottyl)
En av tilskuerne hører også innflytelsen fra tradisjonell orientalsk poesi med hr. Seppola Simonsens ord. «Jeg kan ikke utelukke det,» ler poeten, som likevel holder seg til moderne norsk poesi. Det er fem minutter igjen til slutten av showet i Operation. Yks, kaks, kolme, nelje, viis, tiden teller ned i kvensk. «Det er interessant at nordmennene lanserte utelukkende kulturell diskriminering mot kvenene, og ikke rasediskriminering. Vi ser akkurat ut som de norske,» forklarer representanten for den kvenske minoriteten.
«Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter», heter det i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. På kvensk lyder dette: «Kaikki sässö synnythään vaphaina, ja heilä kaikila oon sama ihmisarvo ja samat ihmisoikkeuet.»
*
FORFATTERS LESE MÅNEDSPROGRAM HER
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
