Samtidig kjempet de tappert lenge og korrigerte absolutt inntrykket av åpningskampen. Imidlertid gikk de til slutt tom for damp og innrømmet to ganger.

Før det var det passasjer der de klarte å presse motstanderen. De scoret to mål og hadde andre sjanser der de hadde en svak avslutning. I finalen manglet kenguruene ofte et steg, en bedre plassering, en mer presis løsning, selvtillit.

Hjemmelaget angrep tross alt motstanderne akkurat som forventet. Etter tre minutter hadde Křapka et mål på hodet, men bommet på corneren med noen desimeter. Den aktive Beran skjøt også fra interessante posisjoner, den rovvilte Matoušek skapte også problemer for det gjestende forsvaret.

Men da det gule laget etter tjue minutter og fem pasninger fra Hybšs upresise kryss rykket raskt fra sitt eget sekstenmeterfelt til motstanderen, løftet den lokale treneren rett og slett opp hendene hjelpeløst.

Sörli scoret og Bodö/Glimt tok ledelsen for første gang i Praha. Ikke lenge, for etter en like vellykket aksjon utlignet Bohemians gjennom Matoušek, som sendte ballen i nettet etter en pasning fra Hála.

Hjemmelaget startet med en annen oppstilling enn for en uke siden. Barden Jindřišek ble igjen på benken, som uventet ble erstattet av Hůlka i reserven. Venstresiden tilhørte Kovařík, i midten var Beran, en av de mest aktive mennene på banen.

Og høylytte fans ga også stor kraft til den grønne og hvite formasjonen.

Det virket bisarrt da en kenguru, Bohemians legendariske maskot, løp før avspark på Spartas viktigste hjemmebane, Letná fotballstadion, og applauderte de fullsatte tribunene.

Den beskjedne klubben fra Vršovice utnyttet sin første hjemmecupkamp fullt ut etter 36 år. Og takket være at han måtte til asylet i Ďolíček på grunn av det utilstrekkelige stadionet, deltok over 12.000 tilskuere på den historiske duellen på stedet.

De norske gjestene, som var rundt to hundre gule trøyer på tribunen, applauderte dem med å sette ut en gigantisk koreografi over hele tribunen før kampen. Europa, velkommen, vi er tilbake, sa han.

Tilhengerne av bohemene angret ikke på det. Avvist til tross.

Allerede for en uke siden krysset hundrevis av dem polarsirkelen for å komme til Bodö. I en glemt by ved Norskehavets kyst ble de en attraksjon som fylte gatene med sang. Og lokalbefolkningen innrømmet det med beundring: vi har aldri hatt bedre fans her!

Kenguruene var imidlertid ikke nok på bakken.

De scoret ikke et mål, de scoret tre, og de utførte Mission Impossible selv i omkampen. Da Letná var den første som slapp til tross for en lovende start på kampen, var det klart at det ikke ble noen sensasjon.

Hjemmelaget ga imidlertid ikke opp. Ikke engang et mål som ble sluppet inn rett før pause førte dem til kne. Reichls spark ble ikke temmet av spissen Puskáč, den våkne Pellegrino, som var nærmest ballen, sendte den tilbake inn på angrepsbanehalvdelen med en kurve, der Moumbagna spurtet inn foran Křapka og ga nordmennene ledelsen igjen.

Dessuten tok Křapka opp for nølingene på slutten av andre omgang, da Hálas innlegg fra metroen traff nettet, som først ble bommet av spissen Puskáč foran mål. I det øyeblikket våknet Letná til liv og gjentok flere ganger i kor: «Fan dem!»

Dette skjer ikke.

Bohemians derimot slapp inn to mål til til slutt, da den store Gronbaek, en av kampens beste spillere i Norge, headet i hjørnet og etter nok et frispark slo Sörensen til med presisjon. Etter de offensive endringene truet hjemmelaget først for alvor etter Kovaříks skudd, som keeper Haikin skrapte over tverrliggeren.

Likevel tar de farvel med Europa med hevet hode. Spørsmålet er: hvor lenge?