«Ulovlig migrasjon er trusselen vår. Vi vil ha en ny asyllov, som er veldig streng, slik at folk som ikke har noe her å gjøre ikke bor her. Mens det fortsatt er tid til republikken Tsjekkia, vil vi legge frem et forslag for å styrke asylloven fundamentalt», forklarte Andrej Babiš mandag strategien til opposisjonen ANO for de kommende månedene.

Listen Rapportene søkte etter et forslag om å styrke asylloven, men det eksisterer ikke ennå. Og hos ANO har de ikke engang enkeltpunkter som endringsforslaget skal bygge på. Han nevner ganske enkelt det faktum at Tsjekkia bør stramme inn lovverket når det gjelder utvisning av personer som oppholder seg ulovlig i landet.

Så, har de funnet ut hvordan de skal oppnå dette ennå? «Vi må etablere det nøyaktig innenfor rammen av denne lovgivningen,» svarer ikke-spesifikt MP og skyggeminister Jana Mračková Vildumetzová, som tok asylloven på sine skuldre ved ANO.

Han sier det er etterspørsel etter denne standarden fra sikkerhetstjenestene, som etter sigende regelmessig gjentar behovet for skjerping under lukkede dørers sikkerhetskomitémøter. «De presenterer også tydelig for oss konkrete tilfeller der tjenestene identifiserte problemet til en bestemt person, men han kunne ikke deporteres fra Tsjekkia,» forklarer Mračková Vildumetzová.

Han kan imidlertid ikke beskrive den konkrete oppskriften som ANO ønsker å bruke og gjøre det til et tema før Europaparlamentsvalget. «Jeg har ikke folkets apparat for dette, som innenriksministeren. Men vi har blitt enige i bevegelsen om at jeg skal opprette et team av eksperter som jeg skal jobbe intensivt med på endringsforslaget,» sa han. og legger til at hun ønsker å opprette et underutvalg i sikkerhetskomiteen som skal jobbe med saken og finne en løsning.

Talsmannen for sikkerhetsinformasjonstjenesten, som Mračková Vildumetzová refererer til, bekreftet overfor Seznam Zprávám at sikkerhetsmiljøet er enig i at det er ønskelig å endre de juridiske normene som regulerer innvilgelse av oppholds- eller asyltillatelser for utlendinger.

«Dette inkluderer for eksempel å forenkle og fremskynde oppsigelse av oppholdstillatelser for personer som utgjør en risiko for sikkerheten i Tsjekkia. Fra vårt ståsted er det vesentlig at det er enighet i alle politiske og profesjonelle miljøer. om behovet for å begynne å løse situasjonen,» sa Ladislav Štícha. Ifølge ham er det fortsatt for tidlig å snakke om konkrete forslag.

Innenriksminister Vít Rakušan (STAN) bekrefter også innsatsen for å få til endringer på dette området. «Det er rom for forbedring og akselerasjon av hele prosessen, spesielt med hensyn til rettslige beslutninger,» understreker han for Seznam Zpravy. Dette var spesielt tydelig i fjor i saken om utvisning av russiske statsborgere knyttet til krigen i Ukraina.

Adam Rözler, talsperson for avdelingen, beskrev de foreslåtte trinnene mer detaljert. Ifølge ham vil flere lover måtte endres – i tillegg til asylloven er også lov om utlendingers opphold, straffeloven og forvaltningsrettsloven aktuelle.

«Vi ønsker å øke muligheten for å ilegge utvisningsstraff for personer som har begått kriminalitet. Planen tar også sikte på å hindre misbruk i asylsøknader for å unngå utvisning, utlevering eller tilbaketakelse og opprette særskilte rettskommisjoner/enkeltdommere i saker knyttet til indre sikkerhet, som avgjørelse av søknader om opphold og asyl i saker om indre sikkerhet, sa han.

Arbeidet med å styrke asylpolitikken er ikke bare forbeholdt Tsjekkia, som fortsatt i de aller fleste tilfeller kun er et transittland for migranter fra Afrika og Asia. Danmark, for eksempel, har en tøffere tilnærming til asylsøkere, i noen tilfeller tilbakekaller asylbeskyttelsen for noen syriske flyktninger, under påskudd av at sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er forbedret.

For ikke lenge siden artikulerte Tysklands kansler Olaf Scholz tydelig en kursendring, og denne uken ble også de fem nordiske landene enige om tøffere handling og felles handling – Danmark fikk med seg Finland, Island, Norge og Sverige.

Det er det siste av de nevnte landene som er et hyppig reisemål for migranter fra Midtøsten. Men i år erkjente svenskene noen av problemene forårsaket av tilstrømningen av flyktninger, og erklærte nulltoleranse for kriminelle gjenger hvis medlemmer er rekruttert fra innvandrermiljøer.

Ulovlig migrasjon til Europa har blitt et vanlig tema før valget i Tsjekkia de siste årene. Den brukes hovedsakelig av Tomio Okamuras SPD-bevegelse, som den sikrer langsiktig støtte på rundt 10 prosent blant velgerne.

De siste årene har ANO også tatt opp saken, for eksempel da Andrej Babiš foran parlamentsvalget i 2021 aksjonerte mot pirater og argumenterte for at de ville at folk skulle dele hyttene og hyttene sine med migranter. I deres forsøk på å endre asylloven bestemte de seg for å ty til migrasjon allerede før det kommende valget til Europaparlamentet.

Karel Komínek ved Institutt for politisk markedsføring påpeker at ulovlig innvandring og «kampen» mot den er et nyttig tema før valget, der det ikke er behov for å presentere store mengder data og løsninger. «Her er utseendet mye viktigere enn virkeligheten,» sier han.

Ifølge ham må politikere ofte bruke bilder av land der migrasjon faktisk byr på problemer og legge til løfter om at de ikke vil la ting skje som dette i Tsjekkia. «Frykt er en veldig kraftig følelse som kan mobilisere mennesker,» forklarer han.