Ikke la ham gå
I snart ti år har jeg tilbrakt (nesten) hver dag her på milde små turer med hundene. I dag blir det trist. Det går dårlig med Nora. Vi fikk fra legen (hun sov) em ndor na jtre. Forby? Går du ikke ned i vekt? Ikke finn ut, jeg vil ikke røpe noe. Han tar stokkene (det er en redning å sette en kjepp i hunden). Om morgenen tok vi en nesten vanlig tur, etter lunsj lå Ljuba og sov. Veer var motvillig og ga meg beskjed om at hun ville ha et hus. Noe slikt har aldri skjedd. Garinka er snill mot henne, men hun er sta. Vi får se.

La oss bruke en frakk
Svingningene er og blir, vi er på vår alder. Norinka du er fin igjen, vi vinner ikke Northern Cup sammen. Komfort er passordet vårt, hans og mitt.

Ljuba oppdaget og kjøpte en hundeveske. For det første skal Nora ha blitt revet med av vannet. Jeg vil her nevne at Nora ikke ser to siviliserte elementer: spinnehjulet og målebåndet. Dette respekterer vi i BNM-trafikken. Vi har ikke trillebår og bruker et diskret målebånd. Skal Nora, som i dette tilfellet, føres av vannet, må det gjøres av en middelaldrende hund. Jeg slo henne, så slo Ljuba henne med en t-bane. 65 cm.

Vi legger derfor i en rødfarget pose, uten bevegelsesbegrensninger, lett vaskbar, med vanntett overflate. Men vi kommer ikke langt hjemmefra.

Spillet Kabt
Det regnet hele dagen, Nora regnet hele dagen hvis hun var ute i frakk, Gari uten frakk. Veer skalv siden siste tur, han var veldig våt. Jeg tok av meg frakken til Noah og mens jeg tok den av hun slikket Garinka med tungen. Så når jeg var ferdig med henne, slikket Gari en Nora tørr.
De er veldig søte.

Gjennomsiktig skog
I løpet av dagen falt et blad og plutselig kunne han se dem. Nora og Gari svinger seg langs veien og jeg kan se nøyaktig hva som foregår der og jeg kan tenne bålet når det er ekkelt. Hold det i snøen. Vel, sånn var det. Så snart snøen falt, fikk Black Gari og Black Nora plutselig den perfekte vintermimikken til en spesiell kommandosoldat.

Vel, Nora har en rød frakk. M for mimikk! Men det virker ikke som det plager ham noe særlig.

Blått lys funnet
Det er mørkt og det kommer til å bli h, og fy, så det kommer sakte til å henge sammen. Tet-vandringen gjøres derfor med hellige halskjeder. Jeg trodde Gari var rød og Nora var blå, slem forresten. Problemet er at verdens blåsnipparbeidere bare er fulle. Lysdiodene er halvt utslitte, og når Nora går ut i frakken, ser jeg det blå lyset svært sporadisk.

Og plutselig heurka! Det viste seg at det bare var ett blått halsbånd og det var begravet i et tre med hundebehov og det så ut som et vanlig, vanlig halsbånd, kort sagt fra bunnen av. En komplett oversikt.
Jeg tror i hvert fall det.
Virkeligheten vil lede meg på villspor. Som alltid.

Hvem oppfant helningen til jordaksen?
Jeg vet ikke hvem det var, men som gamle Mr. Murin sa, det må ha vært en enkel person, en veldig enkel. Kvelden er sent på sommeren, tidlig på vinteren, hvilken hund kan vite det?

Absolutt ikke hunden vår. Så fort det begynner å bli mørkt vil de gå en tur. Så flytter vi rundt, jeg jobber og de legger seg. Er Dy åtte år gammel? Ikke relevant. Svar og sjekk tiden. To over sju.

Dette er når jordaksen vippes. Hvis jeg bare visste hvem som gjorde dette.