At trening og bevegelse generelt er gunstig for den menneskelige organismen er ikke en oppdagelse. Det handler ikke bare om fysisk og mental form.

Trening styrker hjerte og blodårer, øker hjertevolum og forbedrer blodsirkulasjonen, har en positiv effekt på stoffskiftet og immunforsvaret. Den siste forskningen viser at folk som trener også er mer motstandsdyktige mot smerte.

Vektkontroll, redusert stress, bedre søvn og mental helse er alle fordelene med regelmessig trening. Som nyere arbeid fra norske forskere viser, er listen over fordeler med bevegelse for kroppen langt fra over.

Lever inn kaldt vann

Forskere fra flere norske institusjoner studerte 10 732 voksne, med to sett med data tatt med syv til åtte års mellomrom.

De resulterende dataene sammenlignet treningsprogrammer med smertetoleranse, målt ved hjelp av kaldpressor-testen, eller CPT. I den senker en person hånden i veldig kaldt vann, når temperaturen er nær null, så lenge som mulig, opp til den maksimale tolererte varigheten på 106 sekunder.

Resultatene var ganske konsistente: de som var mer fysisk aktive håndterte smerte bedre i kaldt vann i lengre perioder, og de som økte aktiviteten under begge målingene økte også smerteterskelen.

«Fysisk aktivitet på et hvilket som helst av to tidspunkter målt med syv til åtte års mellomrom var assosiert med høyere smertetoleranse sammenlignet med de som var stillesittende og stillesittende,» skriver forskerne i sin artikkel.

Et våpen mot kronisk smerte?

Studien viste at de som rapporterte nivåer av regelmessig fysisk aktivitet, selv ikke veldig høy, holdt hendene nedsenket i isvann i gjennomsnitt 6,7 sekunder lenger enn de som unnlot å trene.

For personer som trente intensivt og spesielt regelmessig, økte denne tiden til og med til 16,3 sekunder. De mest motstandsdyktige studiedeltakerne varte i gjennomsnitt 20,4 sekunder med hånden nedsenket i kaldt vann.

«Disse funnene tyder på at bevegelse og trening er assosiert med større smertetoleranse over tid. På samme måte, selv om en person begynner å trene, vil smerteterskelen øke etter en tid.

Tvert imot, når en tidligere aktiv person slutter å bevege seg, oppstår den motsatte effekten», skriver forskerne.