Noen pro-russiske politikere og aktivister drømmer fortsatt om en avtale med Putin og billig russisk gass. Samtidig er det russisk side som ikke respekterer gassforsyningskontrakter og bevisst provoserte – i tillegg til krigen – den nåværende energikrisen.

Demonstranter som har kommet til Václavplassen for gjentatte ganger å demonstrere mot regjeringen har vært tydelige: Rolige, varme føtter er viktig. Og dette kan ifølge dem bare sikres ved en avtale med Russland om levering av billig gass, slik vi har vært vant til de siste tiårene.

For eksempel argumenterer SPD-formann Tomio Okamura gjentatte ganger mot Ungarn, som angivelig har mye billigere gass enn alle andre – angivelig takket være vellykkede forhandlinger med Kreml. «Jeg har et løfte fra Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó om at hvis SPD sitter i regjering, vil de hjelpe meg med å åpne direkte gassforsyninger fra Russland, som Ungarn,» avslørt Okamura sin visjon, for eksempel i et septemberintervju for Lidové noviny.

– Russerne vil selge oss gass, sier Okamura. I følge den pro-russiske aktivisten Jindřich Rajchl, deltaker i «Tsjekkia på 1. plass»-protesten og formann for det ytre PRO-partiet, er løsningen for Tsjekkia å forhandle russiske gassforsyninger «til en fast pris via Ungarn».

En lignende tro har tatt tak i det nasjonale pro-Kreml-samfunnet. Virkeligheten er imidlertid annerledes. Selv om Ungarn hadde virkelig billigere priser i kort tid, kjøper de nå fra Russland til samme markedspriser som andre stater i EU. Og troen på at «det er nok å avtale direkte leveranser med Russland» er heller ikke snakk om.

Vil vi fortsatt ha gass fra Russland? «Det er som å spørre USAs president Roosevelt i 1941 om han planlegger å handle med Japan igjen.»

Gazprom er ikke interessert

Nasjonal energileder CEZ har en gyldig gassforsyningskontrakt med russiske Gazprom, men den respekterer den ikke. «Gazprom har ikke oppfylt kontrakten siden juni i år. Disse leveransene dekker kun en liten del av forbruket vårt, rundt én prosent, men de resulterende skadene faktureres månedlig og hvis Gazprom ikke dekker dem, henter vi dem i henhold til kontraktsvilkårene. , forklarer ČEZ-talsperson Ladislav Kříž.

Det er derfor åpenbart at det ikke gir mening å signere en ny kontrakt med russisk side. «Gazprom oppfyller ikke engang vår eksisterende kontrakt lenger, så det er urealistisk å tenke på andre kontrakter,» sier Pavel Cyrani, nestleder i ČEZ-styret.

Inntil nylig var Gazprom – sammen med den tsjekkiske milliardæren Karel Komáreks MND – medeier av de største tsjekkiske gasslagrene ved Dambořice i Sør-Mähren. Men selv før det russiske angrepet på Ukraina jobbet han bevisst for å sikre at disse tankene forble tomme. Staten svarte med å endre energiloven og beslaglegge kapasitet fra russere i Tsjekkia på prinsippet om «bruk det eller mist det». Siden har reservoarene fylt seg opp; de er nå mer enn nitti prosent fulle, noe som tilsvarer mer enn tre milliarder kubikkmeter gass og en tredjedel av det årlige tsjekkiske forbruket.

Men som milliardæren og energientreprenøren Pavel Tykač påpekte i et intervju for månedsmagasinet Forbes, har vi fortsatt i stor grad russisk gass i reservoarene våre. Så selv om vi burde komme oss gjennom denne vinteren uten for mange bekymringer, vil problemet sannsynligvis oppstå neste vinter.

«I det offentlige rom er fyllingen av tanker fryktelig overvurdert. Problemet er at vi må overleve vinteren med ikke helt tomme tanker. Vi trenger i hvert fall noen få russiske gassrør for å fungere, ellers vil vi ikke klare å bare ikke fyll tankene før neste vinter, sier Tykač.

Václav Bartuška, spesialkommissær for energisikkerhet, ser det på samme måte: «Hvis eksporten av russisk gass til Europa blir fullstendig avbrutt, vil vi overleve denne vinteren med nesten tomme tanker. Det blir vanskelig å fylle dem før neste vinter.

Ingen gass fra Russland har strømmet til Tsjekkia på flere uker nå, hovedsakelig gass fra Norge og opprinnelig flytende naturgass fra havner i Belgia og Nederland.

Dette er derfor det stikk motsatte av hva den nevnte Tomio Okamura og den pro-russiske desinformasjonsscenen prøver å påstå: Russland er ikke frelseren og garantisten for oppvarmede salonger. Kreml – og mangelen på det – er grunnen til at hele Europa har dyr gass og derfor elektrisitet.

Utvikling av naturgasspriser

Gassjerngardin

På spørsmålet om Russland noen gang kan stole på som gassleverandør i fremtiden, eller om det vil bygges et «jerngassgardin», når Europa til slutt vil klare seg helt uten russisk gass, svarte en annen høytstående tjenestemann – på betingelse for anonymitet ČEZ: «Det er som å spørre USAs president Roosevelt i 1941 om han planlegger å handle med Japan igjen.»

I fredstid, da Russland fremsto som en pålitelig partner og leverandør, kom det tilsvarende 140 terawattimer med energi til EU i form av gass, nå er det knapt en tidel. Oppsiden er at det raskt reduserte Russlands potensial for utpressing. Noe russisk gass når fortsatt Europa via Transgas-rørledningen og også Turkstream, som fører gjennom Balkan til Ungarn. Disse gassrørledningene er fortsatt av stor betydning for Sørøst-Europa, og dersom denne transitten også skulle stoppe opp, ville problemene forverres der. For resten av Europa ville dette imidlertid neppe endret seg i det hele tatt.

Nord Stream 1 ble skadet av kraftige undervannseksplosjoner i slutten av september, men leveransene stoppet tidligere – den var sist i drift 30. august i år. «Det eneste som pålitelig kommer fra Russland er løgner,» kommenterte den tyske økonomiministeren Robert Habeck.

Den nylig ervervede hardheten i markedene illustreres ved at selv eksplosjonen av gassrørledningen ikke lenger forårsaket noen særlig nervøsitet og stigende priser. Nord Stream 2, ferdigstilt rett før det russiske angrepet på Ukraina, forventes ikke tatt i bruk. Hele Europa, inkludert Tsjekkia, prøver i stedet å finne andre gasskilder.

En hvilken som helst god tankbil

For eksempel har Tysklands RWE signert en LNG-leveransekontrakt med De forente arabiske emirater, og de første leveransene til Brunsbüttel-terminalen under bygging er ventet allerede i desember. Italia åpner to nye flytende LNG-terminaler i løpet av neste år, Polen ga Baltic Pipe i oppdrag å forsyne Norge og Danmark i september, og Nederland vil fortsette å utvinne gass i feltene rundt Groningen, i motsetning til de første planene.

Så Europa prøver, og den globale LNG-forsyningen fortsetter også å vokse. År-til-år økte LNG-leveransene til EU med 65 % bare i løpet av de første åtte månedene i år. EU-kommisjonen forhandler om naturgassleveranser med Nigeria og har allerede forhandlet fram memoranda med Aserbajdsjan, Norge, Israel og Egypt. USA kan snart bli den største LNG-eksportøren i verden.

Regjeringen til Petr Fiala, i samarbeid med ČEZ, har forhandlet om en eierandel i en ny flytende LNG-terminal i Eemshaven, Nederland. Kapasiteten er på tre milliarder kubikkmeter, mens det årlige tsjekkiske forbruket tilsvarer rundt ni milliarder kubikkmeter – og med de planlagte innsparingene skal det være én milliard kubikkmeter mindre. Det innenlandske gassforbruket har allerede falt med 18 % fra år til år.

LNG-forsyningskontrakter, som i dag fremstår som nødvendige og fordelaktige for Russland med tanke på energisikkerhet og frigjøring, kan vise seg å bli for kostbare i løpet av de neste årene – i den nye internasjonale situasjonen som fortsatt er ukjent. Men ingen kan gjette nå; foreløpig er alle LNG-tankere som ankommer Europa bra.

Denne teksten HlídacíPes.org er publisert på trykk så vel som i den nåværende utgaven av forretningsukebladet Hrot.