Haarlem – Nederland på grunn av mangel på fanger, stenger den enkelte fengsler eller bruker lokalene deres til andre formål.

Ifølge nederlandsk innenriksminister Stef Blok står opptil en tredjedel av landets fengsler tomme.

Dette faktum tilsvarer påstandene til lokale kriminologer, som snakker om en kraftig nedgang i kriminalitet de siste to tiårene. Ifølge statistiske myndigheter har antallet forbrytelser bare de siste ni årene gått ned med en fjerdedel.

Regjeringen har derfor stengt totalt 19 fengsler av 60 de siste tre årene. Og det kommer sannsynligvis flere. I følge disse dataene, innen 2021, kan 3000 celler forsvinne.

Fallet i kriminalitetsraten skyldes også endringen i rettssystemet, som favoriserer raskest mulig reintegrering av domfelte i det normale livet.

«Det er en dypt forankret pragmatisme i Nederland når det gjelder å regulere offentlig orden,» sier pro. New York Times René van Swaaningen, professor i kriminologi ved Erasmus University Rotterdam.

Han diskuterer også landets relativt liberale holdning til myke stoffer og prostitusjon. «Fanger er en kostbar virksomhet. I motsetning til USA, hvor vi hovedsakelig er interessert i de moralske årsakene til fengsling, fokuserer Nederland mer på hva som fungerer, hva som er effektivt,» legger van Swaaningen til.

Et nytt hjem for flyktninger

Mangelen på fanger åpnet Nederland for kreativitet. Noen fengsler har blitt omgjort til asylsentre for flyktninger eller hjem for tidligere flyktningleirfanger. Andre celler fungerer som leiligheter for nederlandske familier.

For eksempel, i byen Haarlem, fungerte De Koepel-fengselet en gang, i dag, i stedet for folk i håndjern, kan flyktninger sees spille fotball eller trene i treningsstudioet. Det er også et kjøkken og en stor hage.

I det tidligere fengselet i den nordøstlige byen Hoogeveen beordret myndighetene til og med fjerning av de høye murene som kantet bygningen fra utsiden, samt piggtråd. De byttet ut døren med en som flyktninger kan åpne selv fra begge sider. Alt dette for å få migranter til å føle seg mest mulig hjemme.

I mellomtiden, andre steder i Europa, sprekker fengslene i sømmene. I følge data fra Europarådet fra 2014 kjemper den hovedsakelig mot overfylte celler. Belgia, Albania, Frankrike, Hellas, Ungarn, Makedonia og Spania. De har det samme problemet andre steder i verden også FORENTE STATERVenezuela eller Haiti.

Nederland bestemte seg derfor for å gi Europa et lite pusterom. Landet «låner» straffedømte fra sin belgiske nabo eller fra Norge. Det er gunstig for begge parter.

For to år siden gikk Norge for eksempel med på å betale Nederland rundt 25 millioner euro i året for en treårig leiekontrakt på Norgerhaven fengsel, et høysikkerhetsanlegg som finansierer et av de beste fengslene i landet. Nordstaten sendte 242 kriminelle hit.

Et overskudd av fengselsvoktere

Imidlertid er ikke alle fornøyde med den tilsynelatende positive situasjonen i Nederland. Spesielt fengselsvoktere lever i frykt for fremtiden. Opptil 2600 av dem kan miste jobben i løpet av de neste fire årene hvis flere bygninger stenger.

«Vi fryktet fra begynnelsen at for mange mennesker ville miste jobben. Overskuddet av tomme fengselsceller er både gode og dårlige nyheter,» sier Jaap Oosterveer, talsperson for Sikkerhetsdepartementet og Justis, om situasjonen. Det er dette departementet som fører tilsyn med fengselssystemet der.

Etter en massiv kriminalitetsbølge som skyllet over landet på 1990-tallet, sitter nå rundt 61 av hver 100 000 mennesker i det nordvest-europeiske landet i fengsel. Tempoet er praktisk talt identisk med det i de skandinaviske landene. Dette kommer fra data fra British Institute of Criminal Police.

Men ifølge noen kritikere er ikke kampen mot kriminalitet så rosenrød som den ser ut til. Den nåværende nederlandske regjeringen til statsminister Mark Rutte, som vil forsøke å forsvare sin posisjon ved parlamentsvalget i mars, møter tilbakeslag på at myndighetene rett og slett ikke registrerer et stort antall sanksjoner og at de kriminelle forblir ubemerket.

Han snakker også om det beskjed, som er utarbeidet av det lokale politiet og statsadvokaten. Den ble publisert i januar av det nederlandske avisen Trouw. I følge rapporten er hovedskyldige mangelen på politifolk og det lille antallet personer som anmelder forbrytelser. Rapporten snakker om at opptil 3,5 millioner forbrytelser per år ikke blir oppdaget.

«Å stenge fengslene nå betyr bare at om noen år må de gjenåpnes», tviler på funksjonaliteten til systemet, for eksempel den tidligere lederen av Federation of Dutch Trade Unions Frans Carbo. Ifølge ham var regjeringens hovedintensjon fremfor alt å spare penger.