Ved vellykket leting fra Russland av områder som ligger i den nordlige delen av Barentshavet, er Norge klar til å kreve sin del av oljen i dette territoriet. Det meldte Oljedirektoratets leder forrige uke.

Den felles historien om oljeproduksjon mellom Norge og Russland er preget av en førti år lang strid om fastsettelse av den maritime grensen i Barentshavet, som strekker seg nordover fra Norge til øygruppen Svalbard og Franz Joseph Land. Landene ble enige om å bestemme denne grensen i 2010.

Russland har nå tillatt oljeleting langs denne grensen, hvor landet har gitt leterettigheter til Rosneft og Italias Eni. Norge, derimot, tillater foreløpig kun leting i den sørlige delen av Barentshavet. Men dersom Russland faktisk oppdager ressurser i områder nord for havet, vil Norge være klar til å kreve sin del av reservene, ifølge leder av Oljedirektoratet (Oljedirektoratet) Bente Nyland.

Derfor vil Oljeutvinningsdirektoratet som følge av russisk aktivitet i år gjennomføre 3D seismiske studier av geologiske strukturer nær den russisk-norske grensen i Arktis. Nordmennene antar at det er en grenseoverskridende struktur her – så hvis Russland vil utvinne, er det stor sannsynlighet for at det også vil bli funnet olje på norsk side. Hvis det faktisk ble oppdaget olje på russisk side, ville området blitt utforsket mer grundig.

Som Nyland påpeker, vil det da være en politisk sak å sette i gang selve etterforskningen. Ledelsens rolle vil kun være å vurdere de potensielle ressursene og deres rikdom i området. Oppstarten av etterforskningen vil trolig være svært politisk utsatt, gitt Norges klimaforpliktelser og motstand fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier. Samtidig vil den nordlige delen av Barentshavet trolig være rikere på ressurser enn den sørlige delen. Etterforskningen har foreløpig ikke gitt særlig positive resultater.