Oslo – norsk Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sa at den kommende ratifiseringen av Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn vil føre til endringer i behandlingen av saker om fordrivelse av barn knyttet til utlandet. Nettavisen Aktuálně.cz rapporterte allerede om den kommende avtalen i midten av mars.

I noen tilfeller kan barn hentet fra fremmede i Norge plasseres hos sine slektningers familier i utlandet, og ikke hos en fosterfamilie i Norge, skrev The Local nyhetsnettsted.

Tiltredelse til konvensjonen, som er et av hoveddokumentene i folkeretten som regulerer forholdet mellom stater på barnevernområdet, ble også bedt om av den tsjekkiske statsministeren fra Norge. Bohuslav Sobotka i forbindelse med saken om to Michalák-gutter.

Norsk sosialtjeneste Barnevernet fjernet sønnene Denis (født 2005) og David (2008) fra sine tsjekkiske foreldre i mai 2011 etter mistanke om overgrep og omsorgssvikt. Dette er ikke bekreftet. Retten vurderte imidlertid senere funnene som alvorlige og plasserte barna i omsorgen for adoptivforeldre.

Avhengig av serveren vil også utenlandske myndigheter kunne be om tilgang til filer som behandles av norsk sosialtjeneste. Norges vedtak, som trer i kraft 1. juli, vil gi det nordiske landet «nye virkemidler for å forebygge og løse konflikter på internasjonalt nivå, enten det er konflikter mellom foreldre, saker om barnebortføring av barn eller brudd på barns rettigheter. «.

Den beste løsningen i barnets interesse

«Hvis barnet har besteforeldre eller tanter og onkler som kan ta seg av barnet i et annet land, og hvis barnet selv har tilknytning til det landet, er det mulig at familien i utlandet tar seg av det,» sa minister Horne. Imidlertid må enhver utenlandsplassering «forvaltes med omtanke og må være til barnets beste», la hun til.

Horne kunngjorde også mandag at hun hadde gitt landets helsevakthund i oppgave å gjennomgå en rekke saker der Barnevernet Social Services hadde tatt avgjørelsen om å fjerne et barn. Målet er ifølge Aftenposten ikke å endre vedtaket i disse sakene, men å forbedre kvaliteten på arbeidet til det kritiserte kontoret.

«Vi vet at Barnevernet har gjort mye godt arbeid, men det blir også ofte kritisert for å komme inn for tidlig, eller på feil måte eller for sent,» forklarte Horne.

«Vi ønsker å få en ide om hvordan dette systemet fungerer, hvordan tvangsuttak håndteres og hva som skjer hvis systemet svikter,» la hun til.

Anmeldelse av Barnevernet fra inn- og utland

Den norske statsrådens kunngjøring følger etter intens kritikk av sosialtjenesten Barnevernet, både i Norge og i utlandet. Protester fant sted denne måneden i mer enn 60 byer rundt om i verden, med deltakere som anklaget Barnevernet for å «kidnappe» barn. De påpekte også at disse sakene svært ofte dreier seg om familier der minst én forelder er utlending.

Leder for Barne-, ungdoms- og familiekontoret, Anders Henriksen, sier til The Local at i 2014 ble 1664 barn plassert i fosterhjem, hvorav 424 hadde en mor født i familien fremmed. Henriksen sa at noen av de kontroversielle barnefjerningssakene involverte spørsmål om kulturelle forskjeller.

«Det norske sosialvesenet kan være vanskelig å forstå for utlendinger som flytter til Norge. Det kan være vanskelig for dem å forstå hvordan en offentlig institusjon som Barnevernet kan trenge seg inn i en families privatliv og «ta seg av barna», innrømmet ministeren.

Men samtidig understreket han at i de fleste tilfeller når barn blir tatt fra foreldrene, er årsaken «mishandling, vold, alkoholisme, narkotika, seksuelle overgrep eller psykiske problemer i familien. – Det er nødvendig for folk som bor i Norge å respektere norske lover, som forbyr fysisk og psykisk avstraffelse av barn, la han til.

I januar oppfordret den tsjekkiske statsminister Sobotka også Norge til å slutte seg til Haagkonvensjonen fra 1996 om beskyttelse av barn. Han uttrykte sin mening om saken til to Michalák-gutter som ble tatt fra sin tsjekkiske mor av norske myndigheter og nå er i norske fosterfamilier.