Rekonvalesens i den norske skogen
I Norge dukker det opp hytter omgitt av skog og grønt i nærheten av sykehus. En trehytte ligger bare hundre meter fra inngangen til Norges største sykehus i Oslo. Det er ment å gjøre sykehusinnleggelse og restitusjon mer behagelig for lokale pasienter, ifølge nettstedet ArchDaily. Ifølge leger og arkitekter forbedrer et hyggelig miljø den psykologiske og fysiske tilstanden til pasientene. – Hytta tilbyr fredelige omgivelser hvor besøkende kan hente styrke fra naturen, forklarer barnepsykolog Maren Østvold Lindheim fra Universitetssykehuset. «Naturen bringer glede og hjelper pasientene til å slappe av. Her kan de finne ro og ro, som så hjelper dem å fortsette behandlingen.» Det andre huset reiser seg over en dam i eike- og bjørkeskog ved Kristiansand sykehus i Sør-Norge. Det er et prosjekt av arkitektstudio Snøhetta som i samarbeid med psykosomatikkeksperter og psykiatere tegnet disse trehusene for norske pasienter.

Resepsjonsturer i Skottland
Scottish National Health Service har utviklet et program for pasienter med kroniske sykdommer. Leger kan foreskrive fugletitting, skogsutflukter og strandturer til pasienter. Pasienter som kan ha nytte av en utendørsaktivitet vil motta en brosjyre fra legen som forklarer naturens fordeler på menneskekroppen. Den inneholder ideer til utendørsaktiviteter i løpet av hver måned. I januar kan de for eksempel dra på utflukt på jakt etter lav, i februar kan de plante løker eller observere ender. Skotske leger lover at dette «nye stoffet» vil senke pasienters blodtrykk, redusere risikoen for hjertesykdom og hjerneslag og forbedre mental helse og lykke.

Skogterapi i Japan
Å gå i skogen regnes som vanlig terapi i Japan. I 2012 ble et nytt felt innen medisinsk forskning kalt «skogsmedisin» etablert ved japanske universiteter. Røttene til denne industrien går tilbake til den eldgamle japanske tradisjonen med shinrin-yoku (skogbading). Selv om det virkelig var en tur i skogen, kan vi si at «våre sanser er badet» når kropp og sinn er omgitt av vill natur.

Naturens positive innflytelse på helse blir notert av flere og flere forskere og vitenskapelige studier.

Den østerrikske biologen Clemens Arvay sier at det å være i naturen ikke bare beroliger sinnet vårt, men kan også bidra til å forebygge og behandle sykdommer.
«Hvis du tilbringer en dag i skogen, har du 40 prosent i blodet flere naturlige drepeceller,sa Arvay.Skogsluft kan også øke DHEA-produksjonen i binyrebarken vår. Dette stoffet beskytter oss mot koronar hjertesykdom og hjerteinfarkt. «
Skogsluft øker nivået av proteiner som forebygger kreft eller bekjemper svulster, hvis du allerede har kreft. Denne økte anti-kreftaktiviteten varer i flere dager etter at du kommer ut av skogen.
En av grunnene til at skogluft kan utløse sykdomsbekjempelse er på grunn av planteforbindelser kalt terpener. Disse flyktige fytokjemikaliene lar planter kommunisere og vedlikeholde skogens økosystem.

I følge Rachel og Steven Kaplan, professorer i miljøpsykologi ved University of Michigan, naturen kan skjerpe sinnet vårt og forbedre konsentrasjonen vår.

Naturen for oss også hjelper til med å takle smerte. Fordi vi er genetisk programmert til å finne trær, planter, vann og andre elementer i naturen som skjuler seg, blir vi absorbert i naturlige scener og distrahert fra smerte og ubehag. Dette ble godt demonstrert av en studie av pasienter som gjennomgikk galleblærenoperasjon. Halvparten vendte mot trærne og den andre halvparten vendte mot veggen. Ifølge legen som ledet studien, Robert Ulrich, tålte pasienter med utsikt over trærne smerte bedre og tilbrakte mindre tid på sykehuset.

En annen interessant forskning ble utført av Andrea Taylorová på barn med ADHD. Viste det tid i naturen har økt senere deres Merk følgende.

Dessuten vitamin D produseres av huden vår i solfylt vær i naturensom ifølge en rekke studier er et svært viktig vitamin for vårt immunsystem og beinhelse.

Naturen er rundt oss

For at vi alle skal få mest mulig ut av naturen og tilbringe mest mulig tid der, er det nødvendig å verne om naturen rundt oss og i lokalsamfunn. Byer trenger parker og grøntområder i gatene. Hjemhager skal være en levende terapeutisk biotop, ikke bare et sted å sitte under en pergola, jage etter gressklipperen eller parkere bilen.