Ti år har i dag gått siden bombingen utført av en høyreekstremist i den norske hovedstaden Oslo og den påfølgende skytingen mot den politiske leiren til Arbeidernes Ungdomslag – ungdomsorganisasjonen til det venstreorienterte Norske Arbeiderparti. Terroristen Anders Breivik myrdet 77 mennesker og skadet 319 andre på en enkelt dag. Angrepet hans var et av de første tegnene på en økning i høyreekstreme vold det siste tiåret.

Angrep mot barn og unge

Hele Norge var i sjokk. Få kunne ha forventet et så brutalt terrorangrep i 2011 i et land kjent for sin høye levestandard, lave kriminalitetsrate og sterke velferdsstat, som generelt ikke stilles spørsmål ved, selv ikke av lokale konservative. Den påfølgende bombingen og skytingen på naboøya Utøya tok imidlertid Norge på vakt på den tiden, noe som også forårsaket et stort antall tap. Norsk politi hadde ikke egnet helikopter å frakte til angrepsstedet, og det de hadde kunne ikke brukes fordi mannskapet for øyeblikket var på ferie. Selv om sikkerhetsstyrker ble oppmerksomme på skytingen rundt to minutter etter at den startet, ble ikke Breivik pågrepet før rundt en time senere. Den høyreorienterte terroristen gjorde ikke motstand mot arrestasjonen og overga seg etter den første utfordringen. Det var ikke bare omfanget av angrepet hans som var sjokkerende, men også alderen til ofrene. Breivik var først og fremst rettet mot barn og tenåringer, og det yngste offeret på øya var bare 14 år gammel. Selv ropte han flere ganger under angrepet at han var kommet for å drepe marxister.

Verken Breivik eller hans støttespillere angret noen gang på sine planlagte og bevisste handlinger. Tvert imot viste de generelt stolthet og forakt overfor ofrene.

Fra dagens perspektiv er det vanskelig å se for seg hvordan disse angrepene påvirket det norske samfunnet. Eksplosjonen av regjeringsbygningen kan fortsatt sees i dag, og huskes av de brettede vinduene og knust glass spredt rundt de nærliggende trærne som et minnesmerke. Det var rundt seks hundre mennesker på øya på tidspunktet for angrepet. Politikken er ikke fremmed for unge nordmenn og ungdom fra hele landet som møtes på øya. I Norge, med en befolkning på fem millioner, kjenner én av fire innbyggere noen som var på Utøya eller i Oslo sentrum på tidspunktet for angrepene. For de etterlatte selv har Breiviks handling fortsatt alvorlige konsekvenser som ikke er overvunnet selv de siste ti årene.

I dag ble Miriam Einangshaug (26), som ga et intervju til den tyske avisen Berliner Zeitung, blitt utsatt for angrepet i hele barndommen. Mange overlevende sliter fortsatt med å finne tilstrekkelig terapeutisk behandling. Andre føler seg tause når de kritisk stiller spørsmål ved i hvilken grad Breiviks utbrudd ble drevet av islamofobien spredt av enkelte politikere og medier på den tiden. Ifølge terrorekspert Erika Fatland får andre fortsatt meldinger der de leser at det er synd at Breivik ikke nådde frem. I forbindelse med angrepet ble det startet en debatt om milde straffer og det norske fengselsvesenet, rettet mot reintegrering av innsatte i samfunnet. Dette systemet har imidlertid ikke blitt endret til tross for den enestående brutaliteten til forbrytelsen som ble begått. Brevik ble selv dømt til 21 års fengsel, men straffen ventes å bli forlenget. I dag, ti år etter angrepet, kan også Breivik be om nåde for første gang.

Et minne om brutalitet

Breivik, som i sitt manifest siterte blant annet tidligere president Václav Klaus med godkjenning, satte i gang en rekke høyreekstreme angrep, ikke bare i Europa. En rekke andre høyreekstreme terrorister forsøkte å etterligne ham i årene etter. Breivik og de andre terroristene angret aldri på sine planlagte og bevisste handlinger. Tvert imot viste de generelt stolthet og forakt overfor ofrene. De siste årene har masseskytinger motivert av rasisme, antisemittisme eller sexisme funnet sted i Christchurch, New Zealand, El Paso, Atlanta eller Halle, Tyskland. Noen av disse angrepene ble ledsaget av beundring for Breivik og provokasjoner på 8chan-bildetavlen.

I dag anses 8chan av mange for å være plattformen som er ansvarlig for å tilby fasiliteter for høyreekstreme terrorister. Imidlertid forsvarte 8chan-operatøren Ron Watkins denne inkonsekvente moderasjonen som ytringsfrihet. Oppmerksomheten ble også rettet mot dataspill der noen av angriperne forsøkte å øve på å skyte med våpen. Dette førte for eksempel den amerikanske butikkjeden Walmart til en paradoksal begrensning: den forbød salg av dataspill, mens muligheten for å skaffe skytevåpen forble ubegrenset. Breivik inspirerte imidlertid også terroristene hvis angrep ble avverget. Blant disse følgerne er tsjekkeren Vojtěch Mlýnek, behandlet på et psykiatrisk sykehus siden 2013.

Breiviks angrep på den norske venstresiden er nok en påminnelse om brutaliteten til ytre høyre, som er i stand til og villige til å handle voldelig mot både opplevde ytre trusler og det de ser på som interne trusler for å oppildne til hat og inspirere andre angripere og ideologer til å vold. Breiviks handling gjenåpnet det fortsatt aktuelle og relevante spørsmålet i hvilken grad høyreekstreme politikere oppfordrer til lignende voldelige angrep med sin rasistiske og sexistiske propaganda og i hvilken grad de bærer en del av det ansvaret. Samtidig skaper populariteten til høyreekstreme bevegelser et presserende behov for å utvikle antifascistiske strategier for å unngå en slik opptrapping av vold.

Forfatteren er en redaksjonell bidragsyter.