«Hevnen er søt,» smilte han foran det tyske ZDF-kameraet. «Jeg skal fly til Hollywood, noen vil skrive et manus om det, og filmen vil definitivt vinne minst én Oscar.»

For Christiansen (31) har ikke denne sesongen – i norsk målestokk – fått den beste starten.

Til jul hadde han «bare» innkassert en tredjeplass og tre andre topp ti. I andre individuelle løp var han ikke dårligere enn sekstende, selv om han kjempet hele tiden med en ubehagelig følelse i lungene. «Jeg klarte ikke å puste dypt. Det spiller ingen rolle på banen, men jeg gikk glipp av det mens jeg forberedte meg til skytingen. Jeg hostet opp mye grønt slim og jeg visste ikke hvorfor,» sa han. forteller.

En test rett før jul, til Nors lettelse, utelukket astma og legene anbefalte behandling, hvoretter lungene begynte å fungere normalt igjen. Likevel lærte han: Vi vil ta noen bedre til løpene etter nyttår «Jeg var veldig, veldig spent på det øyeblikket.»

Christiansen følte seg fornærmet hovedsakelig fordi resultatene hans i sesongens første kvartal oppfylte det norske lagets interne kriterier for å kvalifisere seg til videre løp. Og det var også presedensen til Tarjei Bö fra forrige sesong. – Tarjei var i samme situasjon i fjor. Dessuten hadde han enda dårligere resultater, men de holdt ham i laget, forsto ikke Christiansen.

«Det opprører meg virkelig at trenere ser ned på psyken vår. Jeg visste at jeg oppfylte de interne kriteriene, så jeg var rolig, og plutselig sendte de meg en tekstmelding for å fortelle meg at jeg ikke kom til å dra noe sted.»

Vetle Christiansen skyter under stafett

I hans sted sendte nordmennene IBU-cupleder Johan-Olav Botn til Oberhof. Botn viste seg imidlertid ikke i verdenscuppen, han ble nummer 26. og 24. i henholdsvis sprint og forfølgelsesløp, så Christiansen ble tilbakekalt.

Og han kunne ikke kommet tilbake bedre enn med lørdagens triumf. Men trenernes spark festet seg i ham. Derfor sa han etter sin triumf: «Noen ganger føler jeg meg brukt som idrettsutøver. Har du kjørt to dårlige løp? Kom igjen! Vi har en kø av andre mennesker i ditt sted.

Den ubehagelige situasjonen til lagkameraten hans oppfattes også av Tarjei Bö, som ble nummer tre på sprinten, sjuende i jakten på søndag, og som trettifem er han den som mest truer det gule nummeret til sin yngre bror. bror Johannes.

«For øyeblikket er det vanskeligere å slå gutta i laget enn resten av verden,» beskrev han det norske kraftsenteret med overdrevenhet, men sannhet. «Når jeg kan gjøre det bedre enn kollegene mine, vet jeg at jeg har en veldig bra dag.»

Ifølge Christiansen gjenspeiles den intense konkurransen innad i laget, som nordmennene misunner så mange andre nasjoner, ikke bare i psyken til konkurrentene, men også i deres prestasjoner og til syvende og sist i deres konkurranseevne i verdensmesterskapet. .

«Jeg må fortsatt være i best mulig form, for hver helg kvalifiserer vi oss til neste, men da har jeg ikke nok krefter til verdenscupen. Vi så det i fjor med Sebastian Samuelsson, som var supersterk i ligaen, fordi svenskene hadde råd til å være mer tålmodige med timingen av formen, sier han.

Vetle Sjaastad Christiansen kjører om sprintseier i Ruhpolding

Tallene gir Christiansen rett. I fjor, en måned før verdensmesterskapet, ble han nummer to i utholdenhets- og masseløpet. I mesterskapet ble han nummer tiende og tolvte i de samme disiplinene. Selv om han har vært en del av den absolutte eliten i flere år, har han fortsatt ikke en eneste individuell verdensmedalje.

«Det er svakheten til et så sterkt lag. Man må miste litt av formen før verdenscupen, noe som suger,» er han klar.

Så kanskje han ikke kastet bort første- og andreplassen for mye i helgens løp.