Det er en delikat situasjon. Generelt sett er spredning av invasive arter skadelig for biologisk mangfold på et gitt sted. I Norge derimot for ekspansjon røde krabber (de kalles også kongelige eller Kamchatka) er vunnet av lokale fiskere. De kaller dem Stalins røde hær fordi de ble kunstig plantet i Kolabukta, nær Murmansk, under Sovjetunionen på 1980-tallet, og har siden reist langs kysten til det norske farvannet.

Nå skylder de dem å ha rik inntekt. På den annen side desimerer disse dyrene, som ikke har noen naturlige fiender i europeiske farvann, den lokale yngelen. Det betyr at tradisjonelle torskebestander er truet. Store krepsdyr, som kan veie opptil 14 kilo, ødelegger også andre marine dyr – sjøstjerner eller blåskjell.

Redning for fiskere

I Norge var fiskerinæringen i tilbakegang og ga stadig mindre inntekter. Enorme krabber etterspurt i de mest luksuriøse restaurantene rundt om i verden, men siden 1980-tallet har de matet norske fiskere bedre og bedre. I de dype, kalde norske fjordene har krabber funnet sitt hjem.

Først skapte de problemer for fiskerne fordi de ødela garn og agn for å fange fisk. Men de er nå essensielle for fiskere i Bugøynes, nær den russiske grensen. Kongekrabben sees her frelser av tradisjonelt håndverk og fiskeværfordi torskebestanden minker.

Tvert imot er antallet krabber i millioner. Bare i oktober 2020 eksporterte Norge dem til en verdi av ni millioner dollar (194 millioner kroner). Prisen på krabbekjøtt er tredoblet på ti år, opplyser Norges sjømatråd om å selge en kilo rød krabbe for 210 kroner. Den norske regjeringen støtter dette selskapet, for 2021-kvotene for krabbefiske økt med 18 prosentfra 1530 tonn til 1810 tonn.

Hvordan spare torsk

Det er en risiko for at dette invasive krepsdyret når Lofotens øygruppe, som derimot regnes som et paradis for torskefiske. Dette setter norske myndigheter i en vanskelig situasjon: forvaltning av et økonomisk interessant dyr.

Bugøynes-fiskerne roser krabbefisket. På en dag fanger de tre tusen krepsdyr, med sitt berømte kjøtt, i gigantiske tanker. – Da krabbene kom hit, satte de fart på økonomien, sier Gentjan Kryeziu, direktør i Norsk Kongekrabbe. Selskapet kjøper om lag 20 prosent av den totale krabbeproduksjonen fra fiskere. Marinbiologer på sin side oppdaget i 2012 at populasjonen av andre dyr falle betraktelig. På enkelte lokaliteter har sjøstjerner og blåskjell helt forsvunnet. Dette påvirker også antall torsk, som mangler mat.

Lavt oksygeninnhold i bunnen

På bunnen av havet endres også oksygenforholdene fordi det er lite liv, advarte Haakon Hop i Norsk Polarinstitutt. Dette er en ond sirkel da mindre oksygen fører til at flere liv dør. Det er også av denne grunn at kvotene til «sovjetiske krabber» økes.

– Fiskeridepartementet har de siste årene besluttet å øke kvotene utover det anbefalte antallet, forklarer norsk embetsmann Ton-Ola Rudi, ansvarlig for regulering av krabbebestanden nord i landet. Det var en gang debatt om jakten skulle reguleres for å opprettholde bestandsstabiliteten. Dette endrer seg nå. I enkelte områder – i norske farvann nord for Bugøynes – er ubegrenset rødkrabbefiske allerede tillatt.

I fjorden ved Bugøynes er det imidlertid lite sannsynlig at krabbene blir helt fanget. Fiskerne har blitt vant til høyere belønning på kortere tid enn i torskefiske, noe som er krevende og mindre lønnsomt. I tillegg er crabbing en blomstrende turistattraksjon. Fisker Edgar Olsen lever også av det. Selv om han innrømmer at crabbing tjener penger raskt.

Men hvis innbyggere i Los Angeles, Kuala Lumpur eller Dubai, hvor levende skalldyr flys inn, betaler til og med 120 dollar per porsjon, vil Stalins røde hær neppe bli fullstendig «demobilisert». Selv biologen Hop innrømmer at det serveres krabbekjøtt på festbordet i Norge fremfor vanlig torsk.