De amerikanske bombingene under Vietnamkrigen inspirerte ham til å gå inn i politikken. Selv kastet han stein mot vinduene til den amerikanske ambassaden i Oslo. Men de unge revolusjonære har allerede dratt. Tidligere norsk statsminister Jens Stoltenberg var også populær blant amerikanere som en annen nordlending som var i stand til å lede den sterke alliansen mellom Europa og USA innenfor NATO.
Som om en ny tradisjon var i ferd med å bli født. Så snart en skandinavisk statsminister taper et valg, forblir han en så respektert figur at han blir tilbudt en plass i NATO. Etter fem år i spissen for den nordatlantiske alliansen av tidligere dansk statsminister Anders Fogh Rasmussen, erstattes han fra 1. oktober av tidligere norsk statsminister Jens Stoltenberg. «Russland må vite at det det gjør er betalt for», sa Stoltenberg og refererte til det som nå er en NATO-prioritet: Russlands doktrine om å beskytte russere i utlandet, som førte til annekteringen av Krim og direkte truer enkelte NATO-medlemmer.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som har utmerkede forhold til den tidligere norske statsministeren, har lobbet hardest for Stoltenberg. Hun overbeviste deretter Storbritannia og spesielt amerikanerne om dette valget. «Stoltenberg er en erfaren leder som har vist sitt engasjement for den transatlantiske alliansen,» bemerket Det hvite hus. Stoltenbergs utnevnelse er likevel noe uvanlig. Først på grunn av hans ungdommelige anti-amerikanisme. Og da er det ikke vanlig at NATO ledes av en leder fra en ikke-medlemsstat i EU.
For Lenin
Stoltenberg meldte seg inn i Arbeiderpartiet som fjortenåring. Ikke rart å se på familien hans. Faren Thorvald var en fremtredende arbeiderdiplomat, daværende forsvarsminister og på 1980- og 1990-tallet utenriksminister. Som tenåring bodde Stoltenberg også i Jugoslavia, hvor faren jobbet som diplomat.
Selv denne kunnskapen fikk ham ikke fra å sympatisere med den radikale venstresiden. Han meldte seg inn i den marxistisk-leninistiske gruppen Red Youth, sannsynligvis under inntrykk av volden utført av amerikanerne i Vietnam. Han kastet til og med en gang stein mot den amerikanske ambassaden sammen med andre og knuste noen vinduer til ambassadøren. Flere av vennene hans ble arrestert, han slapp unna. Den røde organisasjonen vedtok selvfølgelig jevnlig resolusjoner mot Norges medlemskap i den nordatlantiske traktaten.
Da han ble formann i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i 1985, var det ikke annerledes med NATO, selv i denne mer moderate organisasjonen. Siden 1969 har Young Labour år etter år vedtatt en resolusjon om at Norge skal stå utenfor NATO og bli et slags nøytralt, atomfritt senter mellom vest og øst. Men det var Stoltenberg, stadig mer pragmatisk, som endret situasjonen. I 1987 tvang han unge mennesker til å godta den nordatlantiske traktaten. Lenin-beundreren som skrev artikler om å bygge en planlagt sosialistisk økonomi var definitivt en saga blott.
Ved siden av sin politiske virksomhet studerte han økonomi ved Universitetet i Oslo. Tittelen på diplomoppgaven hans «Makroøkonomisk planlegging under usikkerhetsforhold» viser imidlertid at han i lang tid forble mistenksom overfor kapitalismen.
En venstremann som privatiserte
I 1989 sluttet han seg til de norske statistikerne. I politikken ble han formann i Arbeiderpartiet i Oslo og steg i gradene. Plutselig var han ikke lenger en ubetydelig venstreradikal, men en viktig Ap-politiker. Og den norske hemmelige tjenesten bestemte at det var på tide å kvitte Stoltenberg for de siste restene av naivitet. Under møtet med politikeren gjorde agentene det veldig klart for ham at det ikke var hensiktsmessig for den norske stats sikkerhet å fortsette å omgås sovjetiske diplomater. I stedet for diplomater var selvfølgelig den norske venstremannen i kontakt med russiske KGB-agenter, som oppbevarte ham i arkivet under navnet «Steklov». I 1990 begynte han i Miljøverndepartementet som statssekretær. I 1993 gikk han opp til en ministerstilling og ble betrodd industriporteføljen. Denne avgjørelsen ble raskt fulgt av Finansdepartementet. I 2000 ble han statsminister for første gang, men i realiteten kun som vikar i politisk politikk mellom ledelsen i Arbeiderpartiet.
Hans regjeringstid varte bare i ett år, men det var etset inn i den norske bevisstheten. Tidligere leninister lanserte og begrenset enestående privatisering av statlig eiendom sykefravær, reduserte utgifter. Tradisjonelle Ap-velgere så på dette som et angrep på selve essensen av velferdsstaten i Norge, og ved valget i 2001 led Ap et knusende nederlag med et av sine dårligste valgresultater i historien.
Men det var ikke slutten for Stoltenberg. Gamle Labour-leder Thorbjørn Jagland planla å bruke enda et år som partileder, men unge Stoltenberg utfordret ham til en duell. Etter hvert trakk Jagland seg og Stoltenberg tok over partiet i 2002. Og tre år senere ledet han det til seier.
Bra med USA og Russland
I ettertid fremmet Stoltenberg flere politikker som i stor grad hjalp ham opp i stillingen som NATO-sjef. Den har kontinuerlig økt sine forsvarsutgifter, mens trenden i andre medlemsland i Den nordatlantiske allianse er helt motsatt. Han har alltid opprettholdt nære bånd med Amerika og var i stand til å etablere hjertelige forbindelser med den siste amerikanske presidenten, Barack Obama. Han sendte norske soldater til Afghanistan.
Men samtidig viste han at han kunne komme til enighet med Moskva. Siden 1978 har Norge og Russland stridt om grensevannet til de to landene. Men det var bare Stoltenberg og den daværende Russlands president Dmitrij Medvedev som klarte å løse striden i Oslo i 2010.
I 2010 bukket han angivelig under for Obamas nye amerikanske politikk, som forsøkte å «relansere» forholdet til Russland. «Vi må starte et nytt forhold til Russland, målet vårt er å bygge et strategisk partnerskap», sa Stoltenberg på NATO-toppmøtet i 2010. Men nå levner han ingen tvil om at etter annekteringen av Krim opphører alle innrømmelser. Ifølge ham minner den ukrainske krisen oss om den nåværende viktigheten av NATO.
Hater med kjærlighet
Den store testen for Stoltenberg var terrorangrepet 22. juli 2011, da en bombe eksploderte nær regjeringsbygninger i Oslo og deretter skjøt Anders Behring Breivik og drepte 69 medlemmer av ungdomsarbeidsleiren på øya «Utoya. Stolteneberg var heldig. Han var ikke i regjeringsbygningen og ville ikke besøke øya før 23. juli. Han fikk offentlig støtte for talen sin etter den sjokkerende hendelsen, da han ba om å «møte hat med kjærlighet». Han avslørte seg dermed for å være hans største ressurs som en konsensuell og optimistisk leder.
Men i valget i 2013 var alt annerledes. Etter Breiviks angrep støttet 40 prosent av nordmenn partiet hans. På tidspunktet for valget var dette tallet allerede bare 30 prosent. Det var sikkert nok til å vinne, men ikke for en flertallsregjering. Stoltenberg kjempet i kampanjen og tok en helt uvanlig handling da han kjørte Oslo-beboere rundt i byen og utga seg som en falsk drosjesjåfør. Visstnok for å finne ut meningene til vanlige mennesker. Komedien stammet også fra at Stoltenberg, som ikke hadde kjørt på årevis, ikke var særlig flink med taxi. Under kampanjen gikk dette bra, men det ble senere avslørt at Ap-folket som satte seg i taxien hadde betalt selv, selv om de ikke visste at de skulle møte statsministeren.
Stoltenberg tapte til slutt. Og mange tenker at det ikke plaget ham så mye. «Når du har vært statsminister i 12 år, har du ikke noe valg: du har et stort ansvar og ingen unnskyldning er nok, jeg tror ikke engang han vil vinne igjen,» sa Christian Tybring med rette -Gjedde, en av de norske politikerne, om hans nederlag.
Etter at han forlot stillingen som norsk statsminister begynte han å jobbe med klimaendringer i FN. Men det var tydelig at det ikke var hans siste. Bare Angela Merkel tilbød ham noe som tilsvarer formatet hans. 28. mars ble han valgt til ny generalsekretær i NATO.
Jens Stoltenberg
» ble født 16. mars 1959 i familien til en senior norsk arbeiderpartipolitiker. Faren hans var forsvars- og utenriksminister
» studerte økonomi ved Universitetet i Oslo. Han sluttet seg til Lenins Røde Ungdomsorganisasjon. Under Vietnamkrigen kastet han stein mot den amerikanske ambassaden og protesterte mot NATO.
» fra 1985 til 1989 ledet han Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Deretter hadde han regjeringsstillinger. Fra 1993 var han industriminister
» i 2000 ble han statsminister for første gang. Men han sluttet etter et år. Men så vant han kampen om Ap-lederen, og i 2005 ble han statsminister igjen. Regjeringen hans falt først i fjor
» han har to barn med kona Ingrid
Les også:
En annen nordlending: Tidligere statsminister Stoltenberg blir neste NATO-sjef
Russere forbereder seg på å invadere Ukraina, advarer amerikansk etterretning
Tsjekkiske Gripens kan bidra til å beskytte østeuropeiske land
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
