«Vi har fortsatt 98 % av gasslagringstankene tilgjengelig, som er det maksimale vi noen gang har hatt,» sa industri- og handelsminister Jozef Síkela (STAN) på Otázky Václav Moravec-programmet. Han forsikret tsjekkerne om at gassen ikke ville gå tom og vinteren ville bli normal. Årsaken til dette er varmt vær og bedrifters og husholdningers innsats for å spare. Sammenlignet med i fjor var det mulig å spare 15 %.

Neste år vil det trolig bli vanskeligere å sikre kapasitet, så en av hovedoppgavene for myndigheter og næringsliv blir å fylle gassreservoarer med gass fra andre kilder enn Russland.

«Målet vårt er å ha noe i tankene etter vinteren slik at vi kan begynne å forberede oss til neste vinter nå. Klarer vi å fullføre kontraktene med Norge, Qatar og de fulle sammenkoblingene som rørledningen TAL, tror jeg at problemet med levering av fossilt brensel fra Russland vil bli definitivt løst i 2024», anslår ministeren.

Ifølge ham har Tsjekkia også forhandlet fram gassforsyninger fra Algerie. Allerede i slutten av november sa han at dette landet kan bli en nøkkelleverandør for Tsjekkia, og levere opptil 30 % av forsyningene i fremtiden.

«For oss er den største trusselen for neste vinter mangelen på gass andre steder i Europa og faren for at gassen av en eller annen grunn ikke vil nå oss. Men gitt at vi har fått på plass et visst system med solidaritet og sikre transportveier, vil vi ikke ha noen form for gass i Europa. vi prøver å begrense denne risikoen, sa Síkela på ČT talkshow.

Ifølge ham planlegger Tsjekkia å kjøpe sine egne lagertanker og kan også kjøpe opptil en milliard kubikkmeter gass gjennom en statlig handelsmann. Denne gassen ville ikke gå til markedet, men ville være bestemt til å møte behovene til kritisk infrastruktur som sykehus.

Nærings- og transportforbunds visepresident Jan Rafaj har bedt om at lovgivningen skal godkjennes så snart som mulig, som vil gjøre det mulig for bedrifter å motta kompensasjon for høye energipriser fra begynnelsen av neste år. Tiltakene i det midlertidige kriserammet, rettet mot store bedrifter, dekker kun perioden frem til oktober.

«Vi må også ferdigstille materialet for de mest berørte, selskaper med et kraftig resultatfall, som for eksempel er i driftsunderskudd, slik at de kan strekke seg litt mer, uansett størrelse på selskapet,» sa Rafaj. Síkela lovet at prosjektet vil være klart på bordet neste uke og skal være godkjent innen utgangen av året Store selskaper bør betales inntil 30 milliarder kroner.

Ifølge Rafaj er det ennå ingen store bedriftskonkurser å se. Men ifølge ham oppstår visse risikoer ved muligheten for å flytte investeringer til andre land, muligens utenfor EU, for eksempel til USA.

«Tsjekkia er ikke best når det kommer til å bestemme hvor de skal plassere fremtidige investeringer. Det begynner å true økonomien mye mer,» sa han.