Regjeringen gir penger til alle parter, til brannmenn, til soldater og selvfølgelig ut fra tvangsutgifter også til pensjonister. Neste år vil du i tillegg til den tradisjonelle januarjusteringen trolig også få en ekstraordinær økning i pensjonene. Men ifølge en rekke eksperter er en slik prosedyre et langsiktig problem. Ifølge Nasjonalt budsjettråd (NRR) vil den ekstraordinære verdsettelsen veie statsbudsjettet med rundt 20 milliarder ekstra kroner, noe regjeringens økonomiske plan for 2023 ikke inkluderer.

Ifølge NRR er vedtatt budsjett for neste år preget av stor usikkerhet. Risikoen i retning av høyere underskudd er utgiftene til ekstraordinær verdsettelse av pensjoner i 2023. «Basert på forventet utvikling i inflasjonen kan det anslås at femprosentgrensen for økningen konsumprisene fra det aktuelle tidspunktet for fastsettelse av den virkelige verdsettelsesbeløpet vil bli overskredet i januar 2023, noe som vil bety lansering av en ekstraordinær verdsettelse av pensjonsforsikringsytelser i juni «omtrent 20 milliarder kroner, som ikke er avsatt i gjeldende budsjett,» påpekte NRR i sin regelmessig analyse. På grunn av det høye beløpet kan det ikke med rimelighet antas at det vil være mulig å dekke det fra innsparinger på andre poster i statsbudsjettet.

En økning på tjue milliarder på grunn av en ekstraordinær verdivurdering er et annet element som, ifølge eksperter, ikke teller det nåværende kabinettet til Petr Fiala i neste års budsjett. Allerede i år kaller en rekke eksperter pensjonister for «vinnere av inflasjonskrisen». I de tre første kvartalene i år vokste arbeidstakernes inntekt med gjennomsnittlig 5,9 % fra år til år, mens inflasjonen fra år til år var 14,9 % i samme periode. Resultatet er et fall i reallønninger i år fra januar til september på nøyaktig ni prosent i snitt.

Tvert imot vil pensjonistene forbedre seg betydelig i år. Økningen i gjennomsnittsbeløpet på alderspensjonen vil vesentlig overstige inflasjonen. Dette tillater trippel verdsettelse av pensjoner i år. Resultatet av den tredoble verdsettelsen av pensjoner er at mens i desember 2021 var gjennomsnittlig alderspensjon i Tsjekkia ifølge data Den tsjekkiske trygdemyndigheten har totalt 15 425 kroner, i september var det allerede 18 033 kroner.

«I løpet av årets ni første måneder har gjennomsnittsbeløpet på alderspensjonen økt med 16,9 %. Hvis vi trekker fra denne verdien inflasjonsnivået for månedene januar til september, dvs. de 14,9 % som allerede er nevnt, resulterende verdi er lik to%.De eldre pensjonistene forbedret seg altså med bare 2 % i årets første ni måneder, etter å ha tatt hensyn til inflasjonen.Så mens arbeidstakerne har svekket seg med i gjennomsnitt ni prosent i reelle termer, har pensjonistene forbedret med to,» sa Trinity Banks sjeføkonom Lukáš Kovanda, som beskrev pensjonister som inflasjonsvinnere.

Tidligere finansminister Miroslav Kalousek snakker på samme måte. «Med ekstraordinære verdivurderinger og en høy erstatningsrate har regjeringen gjort pensjonister til åpenbare inntektsvinnere i de nåværende vanskelighetene. Han er valgt av pensjonister som ville forstå et mindre sjenerøst tillegg. De andre stemmer på Babiš, verdsettelse, ingen utvinning,» sa Kalousek på Twitter.

Ifølge tidligere CNB-sjef Jiří Rusnok er ikke pensjonssystemet klart for så hyppige verdivurderinger. Ifølge ham øker antallet førtidspensjonister på grunn av dette, fordi det rett og slett lønner seg. «Jeg er forbløffet, når det gjelder pensjonssystemet, ble det for eksempel ikke bygget på verdsettelsen tre ganger i året, men nå har det blitt klart at verdsettelsen forvrenger beregningen av tidligpensjon totalt. I stedet for at departementet i en lovgivningsnød, endrer loven og tetter hullet, tjenestemenn dukker opp på TV og ber folk komme og be om en pensjon på tusen kroner, vi vil alle betale denne høyere pensjonen, spesielt barna våre, i løpet av de neste 50 årene. er ansvarlig styring? Det er fullstendig irrelevant,» sa Rusnok til tsjekkisk TV.

I 2023 forventes pensjonistene å få en heving minst to ganger, noe som vil bety et hardt slag for budsjettet. Nåværende finansminister Zbyňek Stanjura har lenge blitt kritisert av sin forgjenger Alena Schillerová. Hun omtalte blant annet neste års budsjett som grenselovlig. Stanjura regnet blant annet med inntekter han ikke var sikker på på det tidspunktet (fra den såkalte skatten på ekstraordinære overskudd), og samtidig estimerte han ifølge Schillerová urealistisk de relaterte utgiftene til krisen. Hun beskrev NRR-rapporten som «en annen pedagogisk sak» for Petr Fiala-regjeringen. «Denne nøkkelinstitusjonen understreker bekymringen over anslått høye underskudd og det høye nivået av usikkerhet i denne regjeringens nasjonalbudsjett,» sa Schiller. Samtidig, bare i fjor, kritiserte NRR tempoet i den planlagte konsolideringen av offentlige finanser, og sa at det var utilstrekkelig.

NRR uttalte at med tanke på langsiktig bærekraft i offentlige finanser er anbefalingen om å arbeide med å justere eksisterende pensjonssystem slik at det er bedre i stand til å takle demografiske endringer, som vil begynne å påvirke offentligheten betydelig. økonomi på 30-tallet av dette århundre, fortsetter å gjelde. «NRR setter pris på at det innen arbeids- og sosialministerens rådgivende team er presentert de første modellberegningene av mulige parametriske justeringer av dagens system som fører til reduksjon av fremtidige økonomiske ubalanser. Samtidig mener NRR at en integrert del av reformtiltakene må være en vesentlig modifikasjon av den såkalte tredje pilaren, som i sin nåværende form stort sett ikke tjener sitt formål», heter det i NRR-analysen.

Blant hovedproblemene med dagens situasjon pekte hun på den svært lave avkastningen på innsatte midler og det faktum at de fleste velger sparefondene sine på ad hoc-basis og ikke bruker dem til en vanlig månedlig utbetaling i pensjonisttilværelsen. . Samtidig er nivået på tredjepilaravgiftene høyere enn det som ville tilsvare deres konservative strategi og lønnsomhet.

Pensjonist som 68-åring

Det nevnte forslaget fra rådgivergruppen i innenriks- og kommunikasjonsdepartementet legger blant annet opp til en økning av pensjonsalderen (vi skrev her). Regjeringens nasjonaløkonomiske råd (NERV) snakker også om behovet for å heve pensjonsgrensen. Arbeidsforslag fra Arbeids- og sosialdepartementet sier at pensjonsgrensen over tid skal nå 68 år. Det vil imidlertid ikke skje med en gang, folk trenger tid til å forberede seg på lengre arbeidstid, sier eksperter. Innenriks- og kommunikasjonsdepartementet sa til Echo24 at det vil kvantifisere de kort-, mellom- og langsiktige konsekvensene for å vurdere potensialet til disse tiltakene for å styrke økonomisk bærekraft.

En mulighet er å gradvis øke pensjonsalderen fra dagens 65 år til grensen på 68, mens grensen gradvis heves med en måned per år. Ifølge beregningene ville det begynne å svinge over 65-årsnivået fra 2034, og vi ville nå 68 i 2070 med nevnte rate.

Pensjoner og sosiale ytelser utgjør 40 % av alle statens utgifter. Kalousek Servermeldingsliste sier at det strukturelle budsjettunderskuddet ikke har oppstått annet enn budsjettpopulisme. «Og så det kan bare elimineres gjennom ikke-populistiske tiltak,» la han til. Rusnok snakker også på samme måte. «Pensjoner kan heller ikke være tabu. Den sosiale kontrakten er at når reallønnen går ned, går ikke realinntekten din ned. Men vi kan ikke garantere at når reallønnen går opp, vil du også ha mer,» sa Rusnok til Seznam Zprávám.

I følge OECD-data var Tsjekkia nesten fire prosentpoeng bak Slovakia i pensjonsbeløpet i forhold til gjennomsnittslønnen. I 2021 var dette forholdet 65,2 % i Tsjekkia. Dette er selvsagt et mønstereksempel, i noen land avhenger størrelsen på pensjonen av deltakelse i frivillige pensjonsordninger. I Europa i fjor var Ungarn best, med en andel på 94 %, fulgt av Portugal og Luxembourg. Tsjekkia ble for eksempel fulgt av Finland (63,2 %), Storbritannia (58,1 %) og Norge (55,7 %). Denne statistikken inkluderer imidlertid ikke det nominelle beløpet på pensjonen, så det kan ikke sies at en pensjonist i Tsjekkia har det bedre enn i Norge, hvor det faktiske beløpet på pensjonen er høyest.

Ifølge selskapets analyse picodi den gjennomsnittlige norske pensjonisten mottok 1.797 euro per måned i første kvartal i år. I Tsjekkia var det 627 euro (15 453 CZK i henhold til valutakursen for 1. kvartal 2022) og for eksempel i nevnte Ungarn hadde den gjennomsnittlige pensjonisten en pensjon på bare 417 euro. Tsjekkia er også forbigått av det nevnte Storbritannia (1114 euro) og Sverige (1108 euro) i det totale beløpet for pensjoner. I følge Arbeids- og sosialdepartementet forventes gjennomsnittlig pensjon i Tsjekkia å overstige 18 000 kroner innen utgangen av dette året, eller rundt 740 euro med dagens valutakurs.