For ti dager siden ble verdenscuprennet ditt på 20 kilometer på Lillehammer forstyrret av klimaaktivister. Hvordan oppfattet du det?

Det var ganske interessant. Jeg var rett foran løpet og så dem rulle ut banneret på banen. Jeg visste ikke hva det var, men de ville fortsatt ikke bevege seg, så vi måtte gå rundt dem. Heldigvis var det oppoverbakke, ikke nedoverbakke. Det ville vært en fullstendig katastrofe. Det finnes bedre måter å være uenig i noe på. Det er slik noen kan bli skadet.

Noen konkurrenter har brukket pinnen eller tatt et tap de ikke kunne ta igjen. Har du gått utenom demonstrantene uten problemer?

Ved å være nesten i ledelsen, ja. Jeg hadde god oversikt, jeg gikk rundt. Jeg har ikke engang ødelagt noe. Jeg trodde bare at de ikke ville være andre steder, ellers ville de ikke være der i de neste rundene. Jeg hadde rapporter om at de sølt væske på banen, jeg burde vært forsiktig på grunn av voksen. Da var alt bra.

Er dette første gang du møter noe slikt?

Jeg tror det. Etter min mening hører ikke dette til sporten, og dersom noe lignende skjedde under et løp i Tsjekkia, må jeg si at jeg ville skammet meg over det.

Protesten dreide seg om misbilligelse av utvidelsen av oljeproduksjonen i Norge, noe som forsterker problemet med global oppvarming.

Jeg forstår hva de mente med det. At oljeselskapet paradoksalt nok støtter ski, samtidig ødelegger miljøet og til en viss grad forårsaker global oppvarming. Men jeg liker ikke måten han protesterte på, han var ganske aggressiv. Jeg vet ikke om dette hjalp med å løse problemet.

Hvordan takler du problemet med snømangel, som har preget idretten din mye de siste årene?

Vi føler det godt. I Sentral-Europa tok vi allerede hånd om overføringen av løpene i juniorkategoriene, vi dro for å trene andre steder. Og nå er det standard å sykle med teknisk snø. Selv i Norge leverte de snø fra i fjor, det var ikke nok natursnø på Lillehammer, det ville ikke være mulig å kjøre race. Det er ikke bra.

I Sentral-Europa har man vært vant til det i mange år, men i Norge var det ingen snøproblemer før, vet du?

Det var de ikke. Vi pleide å reise til Skandinavia for snøen før sesongen. De siste årene har det vært flere ganger mindre snø enn i Alpene, og man gikk kun på ski takket være teknisk snømåking eller landbrukssnøproduksjon.

Alpint og annen vintersport måtte avlyse mange renn i starten av sesongen, så langt har du bare gått glipp av Lillehammer skiathlon.

Det er komplisert. Vi nevnte det faktum at sesongens kalender kunne flyttes. At vi skulle starte i desember. Men jeg skjønner at det ikke er sånn. Det er trist. Snølagring er nå energikrevende, og derfor flyttet vi for eksempel fabrikken fra Milano til Livigno. Det ville være vanskelig å holde snøen i byen.

Er du bekymret for fremtiden til sporten din?

Det er en viss trussel, selv om jeg ikke tenker så mye på det. Jeg håper at selv når været blir varmere og vintrene blir kortere, vil sporten vår fortsatt eksistere. Vi må bare tilpasse oss på en eller annen måte.

Hoppere hopper på plast, skiskyting antydet nylig en mulig sammenheng med rulleski, men mange stjerner likte det ikke i det hele tatt.

Jeg vet at langrennsbransjen også debatterer mye om hvordan vi skal utvikle og fremme sporten vår. Også på grunn av hørselstap. Jeg ville heller ikke likt kombinasjonen med rulleski, det er ikke ski for meg.

Hva gjør forbundet for å øke publikummet til langrenn?

Lengden på sporene er endret, i stedet for 15, 10 eller 20 kilometer er tilbakelagt. Dette gir sjanser til ulike typer løpere. Kvinner kjører til og med femti, noe som kan være ganske drastisk. I Tallinn skal vi alle kjøre igjen med uniforme ski, alle konkurrenter vil ha en felles tjeneste.

Slik at også mindre skinasjoner har samme forutsetninger?

Nøyaktig. Også der har nordmennene en stor fordel. Jeg tror den norske dominansen kan irritere publikum litt. På den ene siden har de det kulturelt, men på den andre siden er bagasjen deres så sterk at de kan ligge i forkant i så stort antall. Det er kanskje ikke sånn i Tallinn.

Etter åtte løp er du niende sammenlagt i SP. Du var en gang blant de ti beste, fire ganger på den andre. Er du fornøyd med sesongstarten?

For meg er dette kvalitetsresultater og ytelse. Det går alltid litt bedre, men vi har ikke forberedt oss på en slik måte at jeg var i min beste form i starten av sesongen. Jeg er glad for å ha stabile resultater rundt tiende og femtende plass, det er en god startposisjon for neste fase av sesongen.

Har det sammenheng med at du i fjor var femte to ganger på slutten av sesongen, men så gjorde du det ikke igjen?

Ja, vi tenkte på hva vi kunne gjøre annerledes. Jeg vil gjerne prøve å få et best mulig resultat i Tour de Ski og i verdensmesterskapet. Vi har tilpasset programmet til dette, nå starter jeg ikke en gang på verdenscupen i Davos og forbereder meg til Touren.

Allerede før sesongstart nevnte du det faktum at denne gangen var forberedelsene mer krevende og strukturert annerledes. I hva?

Jeg må fortsatt vente på anmeldelsen, men jeg tror det hjalp. Jeg hadde mange flere timer med trening enn i fjor med å prøve å presse den nevromuskulære terskelen min, som jeg løste med ekstra spurter eller flere seksjoner med vektvest. Jeg gjorde også endringer i styrketreningen min.

For å skyve terskelen din, trente du virkelig i smerte? Hvordan ble kroppen vant til det?

Det er en treningsøkt som påvirker nervesystemet mye. Når jeg for eksempel trente på ettermiddagen, påvirket det søvnen min betydelig. Men vi prøvde å holde det innenfor grensene slik at treningen ikke gjorde mer skade enn nytte. Nå er sesongen i gang og vi har startet den vanlige timeplanen.

Samtidig avbrøt du elektroingeniørstudiet på CTU, så du har mer tid og energi til langrenn?

Jeg har et klarere hode og mer tid. Når jeg er sliten, har jeg råd til å hvile. Jeg hadde mange andre oppgaver, og sporten og skolen var ikke helt på et profesjonelt nivå. Jeg studerte til en bachelorgrad i to år, men jeg hadde ikke tid til fysisk å være på skolen, noe som var nødvendig. Det var ingen lett avgjørelse, men jeg kan gå tilbake til skolen i fremtiden.