Rådet godkjente en avtale om fiskerettigheter for 2023 mellom EU og Storbritannia, samt for 2023 og 2024 for visse bestander av dyphavsfiskearter, som garanterer EUs fiskere fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen og gir dem stabilitet før neste fiskesesong.

Jeg er veldig glad for at årets konsultasjon om delte fiskebestander med Storbritannia ble gjennomført før starten av det nye året. Denne avtalen garanterer sikkerheten og stabiliteten til våre fiskere ved å beskytte deres fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen frem til 2023.

Zdeněk Nekula, landbruksminister i Tsjekkia

Avtalen fastsetter fiskerettigheter for rundt 100 delte fiskebestander i EUs og Storbritannias farvann, inkludert en total tillatt fangstgrense (TAC) for hver art for 2023, samt for visse bestander av dyphavsarter for 2023 og 2024. Avtalen representerer også det siste trinnet i den årlige prosessen med å fastsette fiskemuligheter i EU- og ikke-EU-farvann for 2023 og for visse bestander av arter av dyphavsfiskebestander for 2023 og 2024. På Landbruks- og fiskerirådets møte 11.-12. desember , ble ministrene enige om foreløpige TAC-er for fiskebestander som deles med Storbritannia. United inntil en endelig avtale er oppnådd. Disse midlertidige fangstgrensene vil nå bli justert for å gjenspeile den endelige avtalen med Storbritannia.

For bestander der ICES ikke har utstedt en anbefaling, har EU og Storbritannia blitt enige om å samarbeide for å forbedre datatilgjengeligheten for å informere fremtidige vitenskapelige råd. Når det gjelder bestander der det ikke anbefales fangst, var delegasjonene enige om at spesifikke TAC-er for bifangst ville være passende for disse bestandene. Nivået på disse TACene er satt for å sikre at fiskedødeligheten ikke øker og at bestanden kan komme seg.

I samsvar med de vitenskapelige rådene er det oppnådd en avtale med Storbritannia reduksjon TAC sammenlignet med fjoråret for følgende populasjoner:

• generelt språk: -39 % i Nordsjøen, -23 % i det irske hav, -27 % vest for Irland og -23 % i den vestlige delen av Den engelske kanal
• hyse: -32 % i Rockall-området, -22 % vest for Irland, i Biscayabukta, portugisiske farvann og fiskefeltene utenfor Azorene og -14 % i Irskehavet
• sild: -66 % på fiskefeltene utenfor Færøyene og i Rockall-regionen, -39 % i Irskehavet og -40 % i den vestlige delen av Den engelske kanal og i Bristol Bay
• Kranas: -78 % i Nordsjøen, vest for Skottland, i Irskehavet, vest for Irland, i Porcupine Bank-området, i den vestlige delen av Den engelske kanal, i Bristolbukta, i Det keltiske hav og sørvest for Irland. Samme reduksjon vil gjelde i Norskehavsområdet, i fiskeområdene nær Færøyene, nord for Azorene og på Grønland.
• rødspette: -79 % i Bristol Bay og det keltiske hav, -32 % i de østlige og vestlige delene av Den engelske kanal og -26 % i Irskehavet

Det har også EU og Storbritannia blitt enige om øke TAC sammenlignet med året før for følgende bestander:

• torsk: +63 % i den østlige delen av Den engelske kanal
• Atlantisk sølvfisk: +36 % i Barentshavet og norske hav
• pakambala slag Lepidorhombus: +17 % i Irskehavet
• Nordisk hummer: +12 % vest for Skottland og Færøyenes fiskefelt
• rødspettebifangst: +16 % i det keltiske hav og sørvest for Irland
• Bifangst av torsk: +43 % vest for Skottland, i fiskefeltene på Færøyene, nord for Azorene og Grønland

For bestander av dyphavsarter har EU og Storbritannia blitt enige om å fastsette TAC for snudd nesehode kun for 2023. Likeledes deler delegasjonene oppfatningen om at det er behov for å forbedre den vitenskapelige informasjonen vedr. grå rosetter i vestlige farvann. Følgelig ble de enige om å sette TAC kun for 2023, å overvåke faktiske fangster i 2023, og å vurdere effektiviteten av tiltak for å redusere uønsket bifangst når de avgjør om en TAC-reduksjon for 2024 fortsatt er passende. I tillegg har EU og Storbritannia blitt enige om å sette en TAC for mørke rifter kun for 2023 slik at de kan gjennomgå det i 2024-høringen og ta hensyn til eventuell avtalt TAC-tildeling.

Sammenhengen

Etter Storbritannias uttreden av EU, anses fiskebestander som forvaltes i fellesskap av EU og Storbritannia i henhold til folkeretten for å være delte ressurser. Handels- og samarbeidsavtale mellom de to partene, setter den vilkårene for hvordan EU og Storbritannia bestemmer deres fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen.

Som en del av handels- og samarbeidsavtalen har begge parter blitt enige om å være vertskap årlig møte å fastsette total tillatt fangst og kvoter for det påfølgende året. Konsultasjonen gjennomføres av kommisjonen og tar hensyn til en rekke faktorer som:

• internasjonale forpliktelser,
• rådet maksimalt bærekraftig utbytte (SMB) for hver art for å sikre langsiktig bærekraft i fiskeriene i samsvar med den felles fiskeripolitikken,
• de beste vitenskapelige rådene tilgjengeligmed en føre-var-tilnærming brukt når slike råd ikke er tilgjengelige,
• trenge beskytte livsgrunnlaget fiskere og fiskekvinner.

Rådet gir politisk veiledning til Kommisjonen gjennom hele forhandlingsprosessen og bekrefter formelt den endelige avtalen.

Neste skritt

Forordningen om fiskerettigheter for 2023 og for visse dyphavsfiskebestander for 2023 og 2024 – inkludert endringen som inneholder de endelige kvotene – vil bli ferdigstilt av rådets jurist-lingvister og deretter formelt vedtatt av rådet og publisert i Offisiell Tidende ved utgangen av januar 2023. Bestemmelsene gjelder med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2023.