Laget vårt startet i B12-kategorien, som ble født i 2010 og før. Det var 55 lag med oss ​​i denne kategorien og de ble delt inn i 10 grupper, hvor etter å ha spilt grunngruppene gikk de to første lagene videre til beste gruppe A og resten av lagene til gruppe B. Etter denne inndelingen gikk sluttspillet. ble allerede spilt i den klassiske eliminasjonsmetoden. I gruppe 3 hadde vi 3 lag fra Sverige og ett lag fra Norge. Laget vårt dro til denne turneringen for aller første gang, som en fullstendig nybegynner, fordi turneringen ble spilt på en stor bane med 5 utespillere + en keeper, mens vi spiller turneringer på en liten bane hele tiden med 3 feltspillere + en keeper. Det var overgangen til den store banen som skremte meg mest…

Vår første kamp var mot Lindås Rasta IBK-laget fra Sverige. Fra begynnelsen tok vanen med å spille på en stor bane seg fast, nemlig den større etterspørselen etter bevegelse på et stort rom, det høye kravet til den fysiske tilstanden til spillerne og behovet for et kombinert spill i stedet for individuelle spill med en ball . Spillerne ble imidlertid fort vant til det og vi vant kampen 2:1.

I den andre kampen spilte vi mot Värnamo IK. I denne kampen kunne vi se den mye større erfaringen til motstanderne. De kombinerte veldig bra, men laget vårt var mer aggressivt. Vi tapte kampen 6:3, men vi var jevne motstandere hele tiden.

I den tredje kampen spilte vi mot Tunet IBK-laget fra Norge. Dette laget endte først i gruppen vår. Vi forventet å få mange mål av ham, men det motsatte skjedde. Laget vårt har blitt bedre og bedre kamp etter kamp. Vi kunne også følge denne motstanderen. Selv om vi tapte kampen 6:3, varte resultatet til og med mer enn tre kvarter av spilletid.Alle var veldig fornøyde med den forbedrede prestasjonen til laget.

Den siste kampen i kjernegruppen var mot det svenske laget Gantofta IBK. Dette laget lå på andreplass på tabellen vår etter den ordinære sesongen. Hele kampen var veldig balansert og veldig attraktiv for tilskuerne. Tilskuere presset begge lag fremover. Det var nok av scoringssjanser på begge sider og kampen endte til slutt i en velfortjent 4-4 uavgjort.

Etter å ha spilt alle kampene lå laget vårt på 4. plass med 4 poeng, og på siste etappe av turneringen ble det plassert i gruppe B, hvor det allerede ble spilt etter den klassiske eliminasjonsmetoden mellom 32 lag – den som taper, havner i turneringen.

Den første kampen som ventet på oss var det norske laget fra Ottestad IL. Vi gikk allerede inn i denne kampen med mye erfaring angående det nye spillet på en stor bane og også med mye engasjement for spillet.Vi var det beste laget gjennom hele kampen, vi dominerte motstanderne våre og vant kampen entydig 12:3 .

Prosedyren gikk over all forventning og alles drøm gikk i oppfyllelse. Dette ble fulgt av fremgang gjennom de 16 beste lagene og en kamp mot Frederikshavn Black Hawks i Danmark. Spillerne våre kom inn i kampen som en tsjekkisk virvelvind, og like etter starten bygget de en solid ledelse, som de beholdt gjennom hele kampen og vant med forholdet 8:4.

Stemningen i alle kampene var ulik noen av våre tidligere kamper, men denne kampen ble uforglemmelig. Tilskuerne presset stadig begge lag i angrep, kommentatoren oppmuntret spillerne og tilskuerne, og da noen scoret et mål brøt det ut en uhemmet fest i det storslåtte brølet fra de brølende tribunene. Disse øyeblikkene vil sikkert bli husket av alle spillere, og de vil være veldig glade for å komme tilbake til dem igjen og igjen.

Vi kvalifiserte oss til de 8 beste lagene og kvartfinalespillet ventet på oss. Medaljespillet var allerede veldig tett. Vi spilte mot Landvetter IBK Wings-laget fra Sverige. Dette laget tapte bare én kamp i turneringen. Det var klart at han ville bli en veldig sterk motstander. Vi scoret to tidlige mål og alt gikk bra. Motstanderen klarte imidlertid utrolig å komme seg opp igjen og klarte å utligne i første omgang for så å returnere ledelsen til sin side. Spillerne våre kjempet som løver gjennom hele kampen, de ga ikke opp noen kamp og prøvde å gjøre noe mer med resultatet av spillet. Tilskuerne støttet oss virkelig og presset oss fremover, men denne motstanderen var allerede utenfor våre evner.

Vi tapte kampen etter en stor kamp 5:3 og fullførte turneringen. Selvfølgelig var alle lei seg, men det er sport og du må komme deg etter dette tapet. Vi klarte det og vi tenkte at vi skal fokusere mer på å øve spillet på den store banen og at vi kommer enda sterkere tilbake til denne turneringen neste år!!!

Å delta i turneringen var hovedsakelig for å få erfaring. Det fungerte absolutt. Min største frykt var at vi ikke klarte å holde tritt med motstanderne våre og de utklasset oss gjentatte ganger med tosifrede resultater. Frykt ikke for oss selv, men for spillerne våre – barna. Det ville vært en fryktelig stressende opplevelse for dem.

Jeg ble enda gladere da jeg så at vi virkelig var i stand til å spille på nivå med de beste lagene i verden og til og med slå noen av dem. Stemningen under kampene var virkelig ubeskrivelig. Alle likte turneringen og det var en utrolig motiverende opplevelse for dem å fortsette å spille.

Og for hele trenerteamet var den største motivasjonen å se laget deres forbedre seg for hver kamp, ​​barna liker å spille og se gleden deres – glimtene i øynene deres – det er uforglemmelig… .det er derfor vi gjør det.

For alt dette, en stor takk til spillerne på laget vårt, til hele trenerteamet, til alle foreldrene som var med, og til alle de som støttet oss hjemmefra. En stor takk også til våre partnere og en stor takk til ledelsen i byen Vyškov.

Det var en opplevelse som tok oss utrolig langt og vi er alle takknemlige for det. Som tidligere nevnt, vil vi definitivt delta på dette arrangementet igjen hvis vi får sjansen.

Spillere: Daniel Cole, Martin Veselý – keepere
Antonín Šťastný, Václav Vondráček, Matyáš Kudlička, Jan Jakubo, Tomáš Vaněk, Václav Jakubo, Ondřej Adamík, Matěj Šebesta, Michal Zápotocký, Štěpán Vlasánek, Štěpán Vlasánek, OndřejŠek, Josef Nalíka, Ondřej Šroute, Josef Nalíka, Ondřej S
Trenere: Martin Zápotocký, Michal Křetínský, Radek Jakubo

Martin Zapotocky