Den nordatlantiske alliansen begynte i år med signeringen av en helt ny avtale med EU, men i forbindelse med krigen i Ukraina venter andre viktige endringer. Den slovakiske presidenten Zuzana Čaputová kan for eksempel erstatte Jens Stoltenberg.

Den russiske invasjonen av Ukraina har endret mye i europeernes sinn. Han overbeviste til og med Finland og Sverige, som hittil hadde unngått militære allianser og verdsatt deres nøytralitet, om å begynne å søke NATO-medlemskap. Den russiske føderasjonen må møtes sammen.

Hindringen for disse to nordiske landene, som ønsker å slutte seg til Alliansen «hånd i hånd», er for øyeblikket hovedsakelig Tyrkia. Ankara krever at Sverige og Finland handler på deres territorium mot cellene til Kurdistans arbeiderparti, som USA og EU utpeker som en terrorgruppe. Selv om presidentens regime Recep Tayyip Erdoğan satte pris på det nordiske svaret på de tyrkiske kravene, er det fortsatt ikke nok for ham og krever utlevering av flere kurdere.

– Tyrkia bekrefter at vi har gjort det vi lovet. Men samtidig krever han ting som vi ikke kan eller vil gi ham, sa den svenske statsministeren. Ulf Kristersson Søndag (8. januar).

Imidlertid vil Finland og Sverige mest sannsynlig bli medlemmer av Alliansen innen utgangen av året. De tror det som generalsekretær Jens StoltenbergSå politikere i Helsingfors og Stockholm.

En forsker fra Institute of International Relations i Praha er også overbevist Matus Halassom også omhandler NATO og europeisk sikkerhet.

«Når vi husker lengden på tiltredelsesprosessen for for eksempel Tsjekkia, er den nåværende ekspansjonen mot de nordiske landene ekstremt rask. Tsjekkia ble med i Alliansen 15 måneder etter signering av tiltredelsesprotokollen, som må godkjennes av alle medlemsland «, sammenlignet eksperten.

Bare seks måneder har gått siden undertegningen av tiltredelsesprotokollene i Helsingfors og Stockholm, og kun Ungarn og Tyrkia har ennå ikke ratifisert dem. Nær Budapest i tillegg gjelderat det lokale parlamentet vil ratifisere dem «tidlig i år».

Det forlater Tyrkia. «Ankara vil til slutt gi etter, enten de får noe tilbake eller ikke», tror Halás.

ny sjef

Men én ting er enda sikrere at topografien til NATO snart vil endre seg – organisasjonen er i ferd med å endre retning.

«Jens Stoltenberg skulle avslutte sin periode i oktober 2022, men på grunn av krigen i Ukraina har hans periode blitt forlenget med ett år, til slutten av september 2023. Dette vil trolig være den viktigste endringen for Alliansen, som vil også bety en fundamental endring av personell i ledelsen og sekretariatet i Brussel,” forklarte Halás.

I vingene ifølge New York Times de snakker om flere navn, selv om det er for tidlig å snakke om favoritter. Nora Stoltenberg kan for eksempel erstattes av den kanadiske finansministeren og også av den tidligere sjefen for kanadisk diplomati Chrystia Freelandsom har ukrainske røtter.

I Europa snakkes det fortsatt om den estiske statsministeren Kaje Kallastidligere kroatisk president Til Kolinda Grabarova Kitarovicova eller til og med på den nåværende lederen av den slovakiske staten Zuzana Caputova. Britene vil derimot gjerne se sin forsvarsminister som generalsekretær Ben Wallace.

Uansett vil kandidaten måtte «screene» de 30 medlemslandene.

Og Russland?

Det er klart at NATO helt klart vil støtte Ukraina i forsvaret mot Russland gjennom hele året. Selv en ny sjef vil ikke endre det. Men ifølge Halás vil forholdet til Russland måtte gjennomgå en grunnleggende revisjon på sikt.

«Russland har gjentatte ganger brutt sine forpliktelser i henhold til grunnloven av NATO-Russland av 1997. Derfor er det ingen grunn til at Alliansen skal fortsette å oppfylle sine egne forpliktelser urimelig dersom den samtidig undergraver sitt eget forsvar», forklarte forskeren.

Ifølge ham gjelder dette særlig forpliktelsen til ikke å plassere permanente og betydelige kampformasjoner i de nye medlemslandene i NATO, samt forpliktelsen til ikke å oppdatere sin atomavskrekkingspolitikk.

«Noen medlemsland som ble med i Alliansen etter slutten av den kalde krigen burde rett og slett begynne å delta i NATOs atomvåpendelingsprogram,» sa Halás.

Farvel til strategisk autonomi

Et tegn på at ting var i bevegelse kom tirsdag 10. januar. EU og NATO har signert gjensidig samarbeidsavtaleder de bekreftet sin støtte til Ukraina og en felles innsats for å bringe Russland til slutt på krigen.

Selv om en slik situasjon sannsynligvis ikke er så overraskende, som Hospodářské noviny Directors of Europe-nyhetsbrevet torsdag 12. januar minner oss om, «har EU og NATO ennå ikke oppnådd en avtale av denne typen».

– Vi er klare til å ta samarbeidet mellom NATO og EU til et nytt nivå, sa Stoltenberg etter å ha signert dokumentet.

Ifølge ČTK ble imidlertid godkjenningen innledet av tvister om hvorvidt unionen burde stole mer på samarbeid med den USA-ledede alliansen, forfektet av en rekke sentral- og europeiske land. Øst-Europa, inkludert Tsjekkia, eller på egen hånd forsvarsuavhengighet, slik spesielt Frankrike ønsket.

Den første gruppen vant, så selv i fremtiden vil det transatlantiske rommet først og fremst stole på amerikanske våpen og teknologi. Financial Times kommenterte det med ordene «farvel strategisk autonomi, vi kjente deg ikke engang», med henvisning til de nevnte franske ambisjonene om å gjøre Europa uavhengig i spørsmål om sikkerhet og forsvar.

Men det betyr ikke at Europa ikke vil investere mer i sitt forsvar samtidig. Regjeringene, inkludert den i Tsjekkia, jobber allerede med dette, og den nye «task force», opprettet under den nylige EU-NATO-avtalen, bør også hjelpe dem.