Den legendariske amerikanske diplomaten Henry Kissinger etterlot seg en kontroversiell arv. Den tidligere utenriksministeren fremmet en politikk med innrømmelser overfor Sovjetunionen og Kina. Selv om han har formidlet avtaler om reduksjon av atomvåpen mellom Washington og Moskva, anklager kritikere ham for brudd på menneskerettighetene, noe de sier han har gjort ved å støtte diktatorer som allerede tjente amerikanske interesser.

Endelig er politikeren også mottaker av Nobels fredspris, som han mottok i 1973 for sin innsats for å inngå en våpenhvile under Vietnamkrigen. Juryens avgjørelse hadde tidligere skapt blandede reaksjoner, ettersom krigen bare endte to år etter tilbaketrekkingen av amerikanske tropper.

Dessuten viste dokumenter som nylig ble avklassifisert av Nobelkomiteen at på tidspunktet for tildelingen av prisen visste komiteen selv at en slutt på krigen var usannsynlig, informerte hun Reuters Agency. Sammen med Kissinger skulle også den vietnamesiske lederen Le Duc Tho premieres, men han var den eneste i historien som nektet å ta imot prisen, og sa at det fortsatt ikke var fred i landet hans.

Dokumentene knyttet til prisnominasjonen forble klassifisert i 50 år. – Jeg er enda mer overrasket over at kommisjonen tok en så dårlig beslutning enn jeg gjorde den gangen, sier Stein Tønnesson, professor ved Oslo Fredsforskningsinstitutt som har gjennomgått dokumentene, til Reuters.

«Kissinger mottok prisen for å få USA ut av Vietnam … uten noen fredelig løsning i Sør-Vietnam,» forklarte han. Tho ble nominert, sa han, fordi juryen mente at han «ikke bare kunne gi prisen til Kissinger» og måtte sette noen andre i hans sted. Ifølge Tønesson er det ikke mye skrevet om den vietnamesiske politikeren i dokumentene.

Kissinger og Tho inngikk Paris-avtalen i januar samme år, på grunnlag av hvilke Washington trakk sine tropper fra Sør-Vietnam. Det kommunistiske nord- og pro-amerikanske Sør-Vietnam ignorerte imidlertid den etablerte våpenhvilen. Sør-Vietnam nektet å signere avtalen, og sa at det var forræderi fordi tropper fra det kommunistiske regimet ikke måtte trekke seg fra territoriet.

Avgangen til amerikanerne, som gikk inn i krigen i 1964, førte imidlertid ikke til fred, og kampene fortsatte, der Nord-Vietnam hadde overtaket. Kampene ble avsluttet i slutten av april 1975 etter at Nord-Vietnam erobret den sørlige hovedstaden, Saigon (nå Ho Chi Minh-byen). Etter et år ble landet samlet under nordens styre.

Dokumentene beviser at nominasjonen ble foreslått av den norske akademikeren John Sanness bare to dager etter at Paris-avtalen ble inngått.

– Mitt resonnement er at dette valget vil understreke det positive faktum at samtalene har resultert i en avtale som vil avslutte den væpnede konflikten mellom Nord-Vietnam og USA, sa Sanness, som døde i 1984, i brevet. «Jeg er klar over at det først vil bli kjent i fremtiden hvor viktige avtalene vil være i praksis,» la han til.

Allerede da var avgjørelsen kontroversiell. To av de fem jurymedlemmene trakk seg for å uttrykke sin uenighet i prisen. Kissinger kom ikke til den tradisjonelle seremonien i Norge og forsøkte deretter uten hell å returnere prisen.

Etter Saigons fall sendte han et telegram til Nobelkomiteen, der han uttalte at «freden vi søkte ved forhandling har blitt pervertert med makt». Kritikere har tidligere hevdet fra magasinet Time de hevdet at de to politikerne var ansvarlige for å fortsette krigen i stedet for å stoppe den.

Det hvite hus tok imidlertid imot prisen med stor glede, beskrev magasinet Time. Daværende president Richard Nixon sa at prisen var «fortjent anerkjennelse av selve kunsten å forhandle i prosessen med å avslutte krig og legge grunnlaget for fred».

Et brev der Tho nektet å godta prisen var også blant de avklassifiserte dokumentene. «Når Paris-avtalen om Vietnam respekteres, våpnene blir stilnet og freden virkelig er gjenopprettet i Sør-Vietnam, vil jeg vurdere å akseptere denne prisen,» skrev han og la til at det var umulig for ham å ta imot prisen.

Diplomatiske veteranen Kissinger er fortsatt et av ansiktene til amerikansk utenrikspolitikk selv i en alder av 99. I forrige måned la han i en artikkel i den britiske avisen The Spectator sin visjon for å skape fred mellom Russland og Ukraina.

«Jeg har gjentatte ganger uttrykt min støtte til alliert innsats for å stoppe russisk aggresjon i Ukraina. Men nå er tiden inne for å begynne å bygge videre på de strategiske suksessene som er oppnådd og integrere dem i en ny plan for å oppnå fred gjennom forhandlinger. han skrev.