Synet av hus delvis senket under jordens overflate kan få deg til å smile. Men som Martin Pribilas slovakiske prosjekt Krtkodom viser, er det fornuftig å leve i stilen til Tolkiens hobbiter av flere grunner. Dette er også grunnen til at flere og flere investorer er interessert i tjenestene til selskapet, selv om myndighetene ikke er positive til denne livsstilen for øyeblikket. Det er også fordi Pribila også jobber med resirkulert betong, det er håpet om et sunnere miljø.

I fjor ferdigstilte de fem nye hus delvis dekket med jord, i år skal det bli ti. I tillegg er det et hovedkontor og 48 andre hus som en del av hele utviklingsprosjektet. Disse tallene beviser at Martin Pribila begynner å tiltrekke seg flere og flere investorer med ideen om å bo under jorden, som fremfor alt tiltrekkes av fordelene knyttet til energisparing og et bedre miljø.

Husene tegnet av Krtkodom-selskapet gir et permanent klima – og derfor også energibesparelser og reduserte driftskostnader. Et eksempel er bygningstypen som Pribila selv bygde for seg selv og familien. I følge arkitekten er de årlige driftskostnadene for nevnte familiehus tilsvarende de for konvensjonelle hus per måned.

Dette er også grunnen til at ideen hans allerede har begeistret mange investorer, som han bygde hus for i fjor til en verdi av totalt to millioner euro, eller nesten 50 millioner kroner. Oftest var dette ifølge Pribila hus for rekreasjon og senere utgifter til pensjonsalder. Det vil si hus med mindre bebygd areal.

Krtkodom begynner imidlertid også å jobbe med mye større prosjekter. Pribila fullfører for tiden prosjektet for hele selskapets hovedkontor. I tillegg er et storstilt utbyggingsprosjekt bestående av 48 familiehus gravd under bakken under forberedelse. Takket være investorenes åpenhet kan deres fremtidige innbyggere forvente dristige former, hvelvede tak, men også leve på den såkalte øymåten.

«Investoren ser en måte å dele energi fra mikronett i tillegg til å jobbe med regnvann og avløpsvann. Vi tester mikronettet, vi bruker allerede resten, så jeg tror det «er «øy». nabolaget vil lykkes, sier Martin Pribila, og legger til at opptil 80 % av territoriet til dette boligområdet vil forbli dekket med grøntområder, og hvert hus vil ha en tilstrekkelig luksuriøs utsikt over omgivelsene.

Til tross for den økende interessen, må arkitekten hele tiden overvinne hindringer med ideen sin. Ikke bare pandemisituasjonen, som har påvirket etterspørselen og stoppet ekspansjonen utenlands, har satt dem i veien, men også misforståelsen til bygningsmyndighetene, som noen ganger synes det er vanskelig å gi Pribil-hus tillatelse til å bygge, som ikke bare er å skylde på det overordnede konseptet, men også og de innovative materialene som de prøver å jobbe med.

Blant dem er den såkalte resirkulerte betongen, ved hjelp av hvilken et av de underjordiske husene i Trnava-regionen bygges. Dette er betong som bruker originale byggematerialer, som avfallsbetong eller murstein. Disse males til ønsket fraksjon og blandes med nytt bindemiddel. Den høye prosentandelen de representerer i det nye materialet avhenger av bruken av resirkulert betong, hvis vanntetting er nødvendig, kan den være rundt 50 %, hvis den brukes til veggsystemer, kan byggematerialers opprinnelse representere opptil 90 %.

Etter herding er slik betong nesten umulig å skille fra ny. «Elastisitetsmodulen degraderes litt avhengig av andelen resirkulert materiale i den nye betongen. Vi snakker imidlertid om en nedbøyning av taket på 22 til 23 millimeter i stedet for 20 millimeter, som er en merkbar forskjell som vi kan ta vare på. av strukturelt» forklarer Pribila.

Foto: Mole House

Visualisering av det kommende øynabolaget med føflekker

Resirkulert betong er en måte å hjelpe miljøet på fra mengden avfall vi produserer gjennom våre aktiviteter. I henhold statistiker riving av bygninger i europeiske land genererer rundt 38-40 % av deres totale avfall, 22 % er mineralsk avfall, dvs. murstein og betong. I tillegg bidrar produksjonen av betong alene med 8 % til produksjonen av CO2, dersom bruken av resirkulert betong skulle utvikle seg massivt ville det vært mulig å redusere dette tallet til 1 til 2 %.

Når det gjelder et familiehus, sparer bruken av resirkulert betong ifølge Pribila 20 til 100 tonn materiale som måtte utvinnes fra naturen. For investorer betyr bruken en økning i investeringene på bare en halv prosent. I tillegg kan betong igjen resirkuleres, så med den gjennomsnittlige levetiden til et familiehus, som etter standarder er 50 år, er nytten av slikt materiale 150-250 år.

De støtter seksjonen Bolig og realiteter