På grunnlag av avtalen må unionen frigi to milliarder euro (48 milliarder kroner) for kjøp av ammunisjon og levere én million artillerigranater til Kiev innen et år. Ifølge European Defense Agency (EDA) har 17 land, inkludert Tsjekkia, tidligere registrert seg for felles anskaffelser.

«Det er en historisk avgjørelse,» kommenterte han avtalen Joseph Borell. Frigjøring av penger og felles kjøp vil fremskynde tilførselen av nødvendig ammunisjon til Ukraina, som står overfor den pågående russiske invasjonen, og samtidig bidra til nødvendig økning i produksjonen i europeiske våpenlager. Dessuten vil landet spare penger med dem, sa den spanske politikeren.

Ifølge den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius en betydelig del av forsyningene skal være i landet angrepet av Russland i år.

«Det er en beslutning som ble tatt, veldig, veldig raskt,» oppsummerte Borrell på en kveldspressekonferanse.

«Jeg er glad for å stille spørsmålet (fra trepunktsplanen – red.anm.) løslatt», kommenterte utenriksministeren i Tsjekkia på slutten av debattene John av Lipava (Pirater)

Den godkjente avtalen er basert på en trefaseplan som EU foreslo i begynnelsen av mars.

Den første milliarden, hentet fra European Peace Facility (EPF), er ment å dekke kostnadene til land som vil være i stand til å forsyne Kiev med våpen og ammunisjon fra egne lagre «umiddelbart».

Den andre milliarden, altså andre fase av planen, må da brukes til felles innkjøp av ny ammunisjon, særlig til anskaffelse av 155 millimeter artillerigranater, som Ukraina trenger akutt. Samtidig bør ammunisjon produseres i fabrikker som ligger i EU-land eller Norge, og ikke i tredjeland. Det godkjente forslaget setter refusjonsbeløpet for ammunisjon levert til Kiev til 50-60 %.

Ifølge EDA har 17 EU-land og Norge meldt interesse for felleskjøp. I tillegg til Tsjekkia inkluderer medlemslandene i blokken for eksempel Frankrike, Nederland, Østerrike, men også Tyskland, Hellas og Romania.

«Kontrakter bør godkjennes med industrien innen utgangen av mai,» la Borrell til.

Den tredje fasen består av å øke europeisk kapasitet for produksjon av ammunisjon og våpen. Utenriksrådet har derfor oppfordret kommisjonen til å komme med konkrete forslag til hvordan planen skal implementeres – det vil si hvordan man kan fremskynde økningen i produksjonskapasiteten til den europeiske forsvarsindustrien, men også hvordan man kan sikre pålitelige forsyningskjeder.

Samtidig understreket lederen for EUs diplomati at forsvarsindustrien har redusert produksjonen de siste årene. «Nå trenger vi det å øke gitt den grunnleggende endringen i forholdene.»

De fleste land, inkludert Tsjekkia, støttet planen allerede før møtet. Tyskland og noen andre land har imidlertid antydet at de kanskje foretrekker å gå sin egen vei i stedet for å kjøpe sammen. Pistorius sa i dag at Berlin ville tillate andre land å delta i kontraktene med våpenselskaper for å få fart på leveransene til Ukraina.

«Dette er gode nyheter for Tsjekkia, fordi våre selskaper kan delta i disse prosjektene,» sa Lipavský etter møtet. Under felles anskaffelser vil bare EUs våpenselskaper levere ammunisjon, selv om noen stater i utgangspunktet ønsket å gi selskaper fra ikke-EU-land en sjanse i fartens interesse.

Ifølge ministrene bør EU da fortsette forhandlingene om en ytterligere økning i volumet av ETH, nemlig med ytterligere 3,5 milliarder euro (84 milliarder kroner). De vil også diskutere EU-ledere på kommende toppmøte i Brussel.