Problemer med det svenske luftvåpenet: manglende piloter, færre flytimer, problemer med forsyningskjeden

Problemer med det svenske luftvåpenet: manglende piloter, færre flytimer, problemer med forsyningskjeden

Forfatter av bildene: Robert Sullivan, flickr public domain|Beskrivelse: Tsjekkiske JAS-39 Gripen (illustrasjonsbilde)


En nylig utgitt årsrapport for Sveriges væpnede styrker for 2022 avslørte utfordringene det skandinaviske landets luftvåpen står overfor, for eksempel.

Færre flytimer, vanskeligheter med forsyningskjeden og andre tilknyttede forhold, kommer blant annet frem av det svenske forsvarets årsrapport for 2022, melder Breaking Defense.

Når det gjelder flytimer, sier rapporten at Gripen-fly fløy 1.363 timer mindre enn i 2021. Det er nesten 12 % mindre. Antall flytimer i år var 11 727. Sverige har lenge stått overfor mangel på piloter i denne retningen, så det er ikke helt nytt.

Her er det åpenbart at det var snakk om å forkorte eller begrense grunnutdanningen av piloter i alle kategorier. Trening i luft-til-luft tanking, skyting, nødflyging eller navigasjonsflyvninger over havet vil sannsynligvis være vanskelig for Air Force Command å begrense.

På den annen side mangler ikke bare piloter, men også flyteknikere og annet støttepersonell. Sverige mangler også marinepiloter, skal det legges til. Erfarne piloter går av med pensjon, en av årsakene er «alderspolitikken» Tidligere kunne piloter gå av med pensjon ved 55 år, men de som er født i 1988 eller senere har pensjonsalderen hevet til 67 år uten tilsvarende kompensasjon.

Sjefen for det svenske luftforsvaret, generalmajor Carl-Johan Edström, innrømmer også at Sverige har et mer alvorlig problem i denne forbindelse. En tilhørende vanskelighet er rekruttering og opplæring av nye piloter. Ifølge mange kilder føler svenske piloter at de ikke blir behandlet adekvat, noe som også gjenspeiles i lønnen deres. Disse er lave sammenlignet med sivil sektor, og kommersielle flyselskaper «kryper» nettopp på luftforsvarets piloter og tilbyr dem høy økonomisk godtgjørelse.

Problemet med mangelen på trente soldater rammer også andre deler av det svenske militæret, og det er derfor diskusjonen om å gjenopprette grunntjenesten er åpnet. Den skal være relativt kort og dekke de mest grunnleggende funksjonene.

Tilstanden i hele forsyningskjeden er kanskje like alvorlig, ifølge årsrapporten. Som rapporten indikerer, har manglende komponenter og materialmangel hindret tilførsel og produksjon av materialer. I tillegg til de nevnte problemene, omhandler rapporten mer omfattende tilgjengeligheten av den valgte teknologien, som nettopp er knyttet til mangel på personell. Samtidig er luftvåpen, marine, ubemannede systemer og kryptografi strategiske komponenter som den svenske regjeringen kan og gjør uten anbud til svenske selskaper, det vil si hovedsakelig SAAB.

Her er en liten digresjon – på den annen side kan disse problemene også relateres til det «uheldige» kjøpet av NH90-helikoptre. På begynnelsen av årtusenet bestemte Sverige seg for å kjøpe 18 av disse maskinene. Selve leveransene tok imidlertid lang tid, da det raskt viste seg at driftsberedskapen til NH90 var svært lav, var det også problemer med mangelen på reservedeler. Høsten i fjor ble det kjent at Sverige hadde bestemt seg for å si opp avtalen om kjøp av NH90-helikoptre.

Med NH-90-helikoptrene begynte den svenske hæren å be om flere modifikasjoner gjentatte ganger, som å heve taket i landingsområdet, etc. Dette betyr endring i konstruksjon og andre reservedeler, for eksempel har lengden og formen på enkelte hydraulikkslanger endret seg sammenlignet med andre NH-90-er. Så da andre brukere av NH-90 startet sin midtveisreparasjonssyklus, brukte Sverige fortsatt disse helikoptrene.

På samme måte ble Norge med i ARCHER selvgående haubitsprosjekt. Han kom sent til Sverige, ba om en rekke endringer, og trakk seg deretter ut av prosjektet, med henvisning til prosjektforsinkelser (forårsaket av det).

Det svenske luftforsvaret sliter dermed med mange problemer på flere fronter, men likevel identifisert og kjent for høytstående tjenestemenn. Den andre tingen er selvsagt implementering av korrigerende tiltak i praksis.

Kilde: Breaking Defense

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *