Trond Ketil Gevin

«Hvis en elev i Norge har gode låser, kan han velge skole. Hvis ikke kan han ikke velge,» forteller direktør Stavrum. Skolen, som han har ledet i fire år, er dermed et av de siste valgene til norsk ungdom. Og det er derfor de mest problematiske elevene vanligvis er konsentrert der. Ofte de som allerede har mislyktes på andre skoler. «Tre fjerdedeler av elevene er gutter, noe som gjør skolen vår litt vanskelig. De fleste av studentene har migrasjonsbakgrunn og noen har først ankommet Norge ganske nylig», beskriver han. Derfor bringer reisen deres ofte med seg ekstra utfordringer som elevene og deretter skolen står overfor. «Vår største utfordring er at elevene rett og slett ikke går på skolen. Det er flere grunner. Mange av dem har eksistensielle problemer, familieproblemer. De må jobbe i stedet for å sitte på kontorer, forklarer direktøren.

På grunn av de mange utfordringene elevene møter i det virkelige liv, prøver skoleledelsen å legge til rette for utdanningen deres og komme med innovative ideer for å motivere dem. En svært viktig rolle i alt dette spilles av Gunhild Solem, som jobber i den nevnte organisasjonen Trygg Læring. På skolen har han ansvar for å sikre elevenes trivsel og praktisere en gjenopprettende tilnærming. «Det er en fin måte å løse konflikter på. Og det er noe elevene kan ta med seg fra skolen og inn i livet,» forklarer rektor hvorfor hun ansetter en som Gunhild og teamet hennes på skolen.skolen til tross for svekkede økonomiske muligheter. Dessuten har han ikke tar seg kun av elevene selv, han samarbeider også med lærerne, og gir dem forslag til hvordan de kan jobbe hensiktsmessig med elevene.

«På skolen vår er det vanlig å vise interesse for elevene og deres trivsel. Det trenger ikke foregå direkte i en sirkel i klasserommet, men kanskje mens man lager mat på kjøkkenet. Lærerne snakker til elevene,» forklarer Gunhild Solem.«Når et barn ikke kommer på skolen fordi det ikke har det bra der, kan man ikke si det til mot ham og si at det kan ikke være sånn. I stedet må vi spørre oss selv hvorfor de har det slik. Det de føler inni seg er kanskje ikke likt det vi ser som voksne, sier han. Han legger til at hver elev bør ha minst én skoleansatt de stoler på og kan gå til hvis de har et problem.