En mann ved navn William Tell spiller en sentral rolle i sveitsisk mytologi som en helt i motstanden mot de forhatte Habsburgerne. Denne mirakuløse armbrøstmannen sies å ha levd på begynnelsen av 1200- og 1300-tallet i byen Altdorf.
Den mest kjente delen av historiene er hvordan han blir tvunget til å skyte et eple på sønnen Walters hode. Det sies at visekongen til Habsburgerne vil tenke ut en farlig straff for ham Albrecht Gessler. Heldigvis går alt bra og bare eplet er rammet.
«Drappet hans kan utvilsomt betraktes som kronen på verket i hele historien.
Samtidig er det en gammel germansk myte, som også dukker opp i en annen form i de danske, norske og islandske heltesagaene», sier en samtidig tysk kroniker. Roland Knauer.
annonse
For eksempel, i den islandske versjonen, heter helten Eigil og navnet på hans sønn, kongen Orentelleifølge en teori er navnet avledet Si. Kan hele legenden bare være et norrønt eventyr?
En farlig revolusjonær
Historien om den legendariske helten slutter absolutt ikke med å trekke eplet over sønnens hode. Tell kommer til å bli kastet i fengsel, men det sies at han klarte å rømme.
annonse
Når han kjenner til ruten Gessler tar for å komme til slottet sitt ved Küsnacht i det nordøstlige Sveits, venter han på ham der og skyter ham. Denne handlingen sies å starte en uavhengighetskrig, som resulterer i et uavhengig Sveits.
Habsburgerne anser definitivt ikke Tell som en helt i sin tid. Ifølge dem er han heller en farlig revolusjonær. Veien nær Küsnacht presenteres fortsatt i dag som stedet der Tell fikk friheten til landet sitt.
I følge tilgjengelig informasjon er imidlertid ikke eksistensen av nestleder Gessler historisk verifiserbar. Og det er det samme med Tello…
Er alt annerledes?
Historien om den mystiske helten ble først skrevet ned på 1400-tallet. 100 år senere er en sveitsisk historiker og politiker forpliktet til å popularisere legenden Aegidius Tschudi (1505-1572), men han sies å ikke ha mye bekymring for historisk nøyaktighet.
annonse
Hans arbeid skal i hovedsak bidra til å styrke enheten mellom folkene, blant dem var det store forskjeller under reformasjonen.
Gjennom dramaet Vilém Tell av en tysk forfatter Frederic Schiller (1759-1805) så ble legenden om Tell kjent også utenfor Sveits grenser. Så er det mulig at Tell aldri har eksistert?
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert