Eksperter i straffe- og fengselsrett har utarbeidet fem lovendringer som de mener vil bidra til å redusere antallet fanger i Tsjekkia innen to år. Blant dem, avskaffelse av høyere straffesatser for gjengangere, delvis avkriminalisering av manglende betaling av underholdsbidrag eller reduksjon av nedre grenser for satser for visse forbrytelser. Jakub Drápal fra Charles University Law School presenterte forslagene i dag på parlamentarisk seminar.

Tsjekkia har den fjerde høyeste fengslingsraten i EU: 180 fanger per 100 000 innbyggere. Antall fanger vil øke igjen fra 2022. Mens antallet i fjor økte med rundt fire hundre, har de i år allerede økt med 660. Det er 19 712 fanger bak murene og kapasiteten i fengselsmottaket er nesten 100 % full. Staten bruker 13,5 milliarder kroner per år for å fullbyrde dommen.

Samtidig har utviklede europeiske land en halv til en tredjedel av verdiene til Tsjekkia når det gjelder fengselsbefolkningen. Drápal gjorde oppmerksom på at for eksempel Nederland, Sverige, Slovenia og Norge sender flere i fengsel enn Tsjekkia, men for en mye kortere periode. I Nederland eller Frankrike er det ingen nedre grenser for straffesatser i det hele tatt, andre steder er de betydelig lavere enn i Tsjekkia.

Drápal mener at den tsjekkiske staten bør avskaffe de høyere satsene for gjengangere, som den gradvis innførte etter 1989. «Gjeldende regelverk er dårlig utformet. I moderne strafferett blir man straffet for forbrytelsen – ikke for dette hva er lovbryteren» . uttalte han. – Satsene er brede nok til at gjengangere kan dømmes litt strengere enn førstegangsforbrytere, men samtidig ikke være vesentlig strengere, sa han. Ifølge ham vil avskaffelsen av særtariffer for tilbakefall, spesielt for tyveri og narkotikarelaterte lovbrudd, spare staten for én milliard kroner i året.

Drápal foreslo å senke de nedre grensene for kriminelle rater for grov kroppsskade og dyktig distribusjon av narkotika. Når det gjelder den første forbrytelsen, påpekte han at selv om satsen for enkel kroppsskade starter ved seks måneders fengsel, er den lavere satsen for alvorlig skade tre år. – Forskjellen er om den skadde har vært ufør i 42 dager eller mer. Disse satsene bør overlappe, det var ikke tilstrekkelig gjennomtenkt i straffeloven, forklarer han. For mer omfattende narkotikadistribusjon starter satsen ved åtte års fengsel. «Domstolene ilegger nå ofte straffer under den nedre grensen. Vi må ikke presse dem til å kompensere for den hensynsløse undertrykkelsen av lovgiveren,» bemerket advokaten.

Ved manglende betaling av underholdsbidrag vil det ifølge Drápal være fordelaktig å ikke straffe den uaktsomme formen for denne forbrytelsen. Ifølge hovedstatsadvokaten i Praha, Lenka Bradáčová, er tilnærmingen til å straffe brudd på underholdsplikten et rent politisk og ikke et juridisk spørsmål. Bradáčová anslår også at den foreslåtte reduksjonen i satsene vil påvirke 60 til 100 lovbrytere per år for narkotikaforbrytelser, og enda færre personer for kroppsskade. «Konsekvensen for fengselsbefolkningen vil være minimal,» sa hun. Han er også bekymret for avskaffelsen av tilbakefallsreglene. «Så det må sies at gjentatte drap ikke bør straffes strengere,» understreket hun.

Andre løsninger foreslått av Drápal inkluderer en modifikasjon av mekanismen for å overføre en ubetalt bot til fengsel, samt en modifikasjon av den såkalte opphopning av straffer – det vil si i tilfeller der lovbrytere soner gradvis flere fengselsstraffer. Eksperter ønsker at domstoler i disse situasjonene skal kunne idømme en tilleggsstraff under den nedre satsgrensen.

«Vi prøvde så lenge å ikke fengsle gjerningsmennene før de havnet i fengsel med flere betingede dommer,» sa Drápal. Han påpekte også at betingede straffer idømmes av dommere strengere enn de ville idømt i ubetinget form.

Presidenten for Judicial Union, Libor Vávra, støtter de foreslåtte endringene. Han tror imidlertid det blir vanskelig for politikere å håndheve dem, ettersom Tsjekkia lenge har vært et av de sikreste landene i verden nettopp på grunn av lengden på straffene som er avsagt. Leder for Kriminalomsorgen, Simon Michailidis, gjentok i dag at sikkerhetskorpset vil støtte alle tiltak som vil føre til reduksjon i antall innsatte og bedre muligheter til å arbeide med innsatte individuelt. «Vi har forsøkt å redusere fengselstallet i 20 år, kanskje mer. Ikke mye har endret seg,» sa han og la til at han følte sterk skepsis til det. Hans forgjenger, Petr Dohnal, understreket at endringer ikke skal gå på bekostning av sikkerheten.

Justisdepartementet behandler for tiden også spørsmålet om kumulativ straffutmåling, særlig når det gjelder omgjøring av betingede straffer til ikke-betingede straffer. Det sa nestleder Antonin Stanislav under dagens seminar. Kontoret undersøker også om det, selv med hensyn til inflasjon, ikke vil være hensiktsmessig å øke mengden av såkalte småskader, som nå er på 10.000 kroner og som blant annet setter grensen når tyveriet er en kriminell handling. Ved tyveri, manglende underholdsbidrag og hindring av gjennomføringen av en offisiell beslutning, undersøker den også muligheten for å avkriminalisere visse handlinger, eventuelt redusere tariffene eller omformulere fakta.

Departementet ønsker også at pengestraffen skal bli en universalstraff og at domstolene i visse tilfeller – særlig for førstegangsforbrytere av ikke-voldelig straffbar handling – det vil si for eksempel eiendom , økonomiske eller skattelovbrudd. Vilkåret vil være plikten for lovbryteren til å betale for skadene som er forårsaket og å bidra med et visst beløp til fondet for forbrytelsesofre. Departementet planlegger å sende den aktuelle endringen i straffeloven til uttalelse senere i år.

Ifølge kriminologisk forskning avskrekker ikke høye straffer kriminalitet eller reduserer tilbakefall. En tidligere studie fra den øverste påtalemyndigheten sa at årsaken til overfylte fengsler i Tsjekkia ikke er høy kriminalitet, men snarere uforholdsmessige straffer for forbrytelser som ikke utgjør en stor fare for samfunnet. Drápal la til at straffeutmålingspolitikken i Tsjekkia trenger dypere reformer, både når det gjelder kriminalitet og betingede dommer.