Nordiske medier gjorde oppmerksom på de «mistenkelige bevegelsene» av flere russiske fartøyer nær stedet for gassrørledningseksplosjoner i september. Nærmere bestemt var det den russiske marinens forskningsfartøy Sibiryakov, slepebåten SB-123 og det tredje skipet i den russiske flåten, hvis navn journalister ikke kunne finne ut.

Mediene rapporterte at de i alle tilfeller var såkalte «spøkelsesskip» som reiste til sjøs med senderne avslått og derfor ikke delte posisjonen sin. Media hevder å ha lokalisert dem da de avlyttet radiokommunikasjonen deres med russiske marinebaser mellom juni og september 2022.

Skipenes bevegelser ble sporet av en tidligere britisk etterretningsoffiser som, frem til han gikk av i 2018, jobbet med avskjæringer av den russiske baltiske flåten. Den tidligere offiseren sa at det russiske fartøyet Sibiryakov tok en uvanlig skipsrute i juni i fjor rundt stedet der rørledningen senere eksploderte. Han begynte også å kommunisere i stealth-modus.

Samtidig antas det at Sibiryakov-skipet vil kunne gjennomføre undervannsundersøkelser og kartlegging, samt sjøsette et lite undervannsfartøy. Et annet ikke navngitt russisk fartøy var også i samme område en uke tidligere.

SB-123-slepebåten ankom området bare fem dager før eksplosjonene. Radiokommunikasjon indikerer at han forble på stedet hele kvelden og natten før han returnerte til Russland, opplyser danske DR, norske NRK, svenske SVT og finske Yle. Påstander om mistenkelige bevegelser av russiske fartøyer i løpet av den gitte perioden bekreftes også av satellittbilder, ifølge nordiske medier.

Gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2, som Russland sendte gjennom og planla å sende gass til Tyskland og lenger unna i Europa, ble skadet av hittil uforklarlige eksplosjoner i september. På det tidspunktet strømmet ikke gass gjennom Nord Stream 1-rørledningen, noe Russland begrunnet som nødvendig vedlikehold. Selv om Nord Stream 2 ble fullført, ble den ikke lansert på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina og anti-russiske sanksjoner.

Det er foreløpig ikke klart hvem som sto bak skadene på gassrørledningene. Russland kalte hendelsen et terrorangrep og antydet at vestlige land sto bak. Vestlige politikere avviste de russiske anklagene, og noen av dem beskyldte tvert imot Moskva for angrepet på gassrørledningene. New York Times skrev senere at en pro-ukrainsk gruppe kan ha stått bak sabotasjen. Kyiv nekter imidlertid også for involvering i saken.

I forrige måned rapporterte nordiske statsmedier i sin undersøkende dokumentarserie at Russland brukte en flåte av fartøyer forkledd som fiske- og forskningsfartøy for å sabotere vindparker, gassrørledninger og kommunikasjonskabler i Nordsjøen.

Som svar sa Kreml at de nordiske mediene tok feil og grunnløst anklaget Russland for å spionere.