Riga (fra vår korrespondent) – Torsdag fikk han beskjed fra tsjekkisk landslagssjef Martin Havlát om å pakke sakene sine, da det ser dårlig ut med Marody. Lenc dro virkelig på fredag, han var der på kvelden.

Og lørdag rundt tolv kom han inn i første kamp. Han bidro til den «obligatoriske» 2-0-seieren mot Norge. Han brukte rundt ti og et halvt minutt på isen på fjerde rad. Han fikk en mindre straff for ulovlig innblanding.

Han spilte en skarp kamp etter nesten to uker. «Det var ikke så ille, jeg følte meg ikke verst,» beskrev han senere følelsene sine. «Begynnelsen av perioder var ganske bra, men så var det alltid en foul, som oversatte seg til overveldende, svekkelse… Andre halvdel av alle periodene var litt vanskeligere for meg å holde tempoet. Men jeg er fornøyd med meg selv.»

Kan du oppsummere hvordan ankomsten din gikk?

Vi har vært i kontakt med manageren lenger, det kan vi si siden starten av turneringen, fordi det var skader fra første kamp. Men det var ikke på stadion jeg måtte komme med en gang. Det var ikke før den dagen de bestemte seg for ikke å fortsette med marodyen at jeg ble oppringt for å rekke kveldsflyet.

Du kom ganske sent. Diskuterte trenerne Norges lag med deg den dagen?

Jeg hadde et møte med dem rett etter ankomst. De spurte meg hvordan jeg hadde det, hvordan forberedelsene gikk og om jeg var klar til å gå inn i kampen. Jeg sa ærlig til dem at jeg ikke ønsket å vente lenger på kampen, og at jeg bare ville bli glad hvis de fant en plass til meg i timeplanen deres. For meg er det bedre å hoppe i enn å se seg rundt.

Måtte du avlyse ferien på grunn av mesterskapet?

Nei, vi hadde ingenting planlagt med familien, kanskje noe etter Tsjekkia, kort sagt, ikke noe stort. Vi hadde ferie rett etter sesongen, da vi var ferdige ganske tidlig i Sverige. Jeg klarte det på en måte, og jeg er fornøyd med hvordan det hele gikk. Jeg antar at jeg traff det, jeg antar at det var ment å være det.

Din ankomst i siste øyeblikk er litt av en lykke, synes du ikke?

Definitivt, på den ene siden er jeg glad for å ha muligheten til å spille her, på den andre siden er det veldig uheldig for laget fordi vi mistet to av våre beste spillere. Vi må representere dem på en eller annen måte.

Føler du at du kommer inn i et kjent miljø hvor du ikke trenger å se deg rundt? Du ble koblet fra landslaget først med de siste cupene før mesterskapet.

Jeg har vært på hele treningsleiren, så bortsett fra en eller to gutter fra Amerika, har jeg sett alle som er her. I tillegg er det også en kontakt fra et tidligere mesterskap. Så jeg kjenner alle på hytta, det har allerede vært vitser. For eksempel det at de kaster meg ut døra og jeg kommer tilbake gjennom vinduet.

Du fullførte ditt første mesterskap for to år siden, tilfeldigvis også i Riga. I fjor takket du nei til forestillingen, i år gikk det ikke med det første. Er du glad for å endelig være tilbake?

Jeg kunne ikke i fjor fordi jeg ventet en jente. Vi var på fødeavdelingen under mesterskapet. Det var ingenting å diskutere, så jeg ville være der. I år følte jeg en god sjanse for at jeg kunne komme inn, men akk. Men plutselig kom det mange skadde. Og trenerne og jeg ble enige om at hvis noe sånt skjedde og jeg ikke hadde planlagt ferie, ville de gjerne snakke med meg. Og jeg hadde ikke planlagt en lang ferie. Tvert imot, jeg har allerede hoppet inn i en slik semi-modus av sommerforberedelser til neste sesong.

Med seieren mot Norge sikret du kvartfinalen tidligere enn forventet. På slutten av gruppen venter imidlertid tøffe motstandere på deg, først og fremst sveitserne. Tror du de har et veldig sterkt lag her?

Sikkert. Derfor ville jeg gå på denne kampen med en gang. Å matche med guttene og fange spillets rytme, med all respekt for Norge. Vi vet at sveitserne har et mye sterkere lag.