KOMMENTAR – Akkurat som hockey inkluderer skøyter, hockeykøller, is, puck eller trenere, så gjør dommere det. Svarte og hvite menn er ofte mer i sentrum for oppmerksomheten enn spillerne og lagene selv. Noe som tilsynelatende ikke er i noens interesse, men det skjer ofte.

Selv det pågående verdensmesterskapet i ishockey, som arrangeres av finnen fra Tammerfors og latvieren fra Riga, har resultert i flere tvilsomme avgjørelser fra dommerne.

Intervensjon på gutten

Og vi trengte ikke vente lenge på den første. Den ble brakt av åpningskampen i hele mesterskapet, nemlig det tsjekkoslovakiske derbyet, der den slovakiske forsvarsspilleren Patrik Koch fant Filip Chlapík i en svært vanskelig konfrontasjon.

Ved slike inngrep vurderer man vanligvis med hvilken intensitet angriperen går inn i kampen, da også stedet hvor han slår motstanderen og sist men ikke minst om han ikke hopper før kollisjonen.

Døm selv. Intensiteten er høy, det er ingen tvil om det. Hvor slo Koch gutten? Gjerne i hodet. Om han hoppet eller like etter kollisjonen kan diskuteres.

Det er klart for meg at det vil være de som vil si at dette er hockey. Fyren stirret på isen og var fortsatt bøyd. Det er helt sant. Men det er også sant at Koch rett før kollisjonen bare hevet skulderen for å treffe motstanderen i hodet.

På det tidspunktet var det fra mitt ståsted klart ulovlig inngrep, inngrep i hode- og nakkeområdet, og det burde vært minst to straffeminutter.

Jeg vil også legge til at fyren reiste seg ganske raskt og fortsatte med spillet, noe som er viktig for mer kontekst. Dessuten var han i en posisjon og en posisjon hvor han ikke lenger kunne forsvare seg mot inngrepet på det tidspunktet, heller ikke styrke og forberede seg på det. Imidlertid gikk han glipp av flere kamper på grunn av skade.

Daniel Voženielks treff

Så har vi den andre intervensjonen å diskutere, nemlig en straffe på fem minutter + til kampslutt for å treffe en blokker. Inngrepet ble utført av den norske forsvareren med nummer 10 Mattias Norstebo.

Spissen Daniel Voženílek slo ham, og fordi han er en sånn fjellmann, må nordmannen virkelig ha følt det. Igjen, la oss trinn for trinn sammenligne de samme kriteriene som i det første tilfellet.

I dette tilfellet, for meg, er intensiteten og «smaken» av å ødelegge motstanderen mindre, noe som ikke betyr at det ikke er det, eller at det er lite. Daniel var på rulle og i høyden og vekten er det som å treffe et tog.

Men hva gjorde han mot hockeyreglene? Selv om det kan virke som han også traff motstanderen høyt, var det kun på grunn av høyden at han ikke fjernet skøytene fra isen (vi så ham på TV, anm.). Slaget var nakke og nakke.

Dessuten er det tydelig fra Nora at han visste hva som kom. Igjen må det ha gjort vondt, det var et slag, men det at Nor ikke reiste seg på lenge var mer uflaks enn noe annet.

Han satt limt til autovernet, som han støttet seg på i trefføyeblikket. Å treffe gjerdet plystres også i situasjoner der spilleren ikke er helt på gjerdet og faretruende flyr inn i det etter kollisjonen, noe som ikke var tilfelle her i det hele tatt.