Forbedring av bruken av 30-timersstipendet til psykiatri som del av grunnutdanningen for generalistsykepleiere, evnen til å utføre visse prosedyrer uten medisinsk indikasjon, eller utvide psykoterapikompetansen – dette er bare noen få tiltak som kan bidra til et bedre antall psykiatriske sykepleiere og deres mest effektive bruk. Den psykiatriske delen av den tsjekkiske sykepleierforeningen har allerede blitt enige med det psykiatriske foreningen ČLS JEP om visse kompetanser som psykiatriske sykepleiere kan inneha. Tomáš Petr, president for den psykiatriske seksjonen i den tsjekkiske sykepleierforeningen, talte om saken på Zdravotnické deník-symposiet om psykiatrisk sykepleie, som fant sted 25. mai i Praha.

70 % av helsepersonell i psykiatrien er sykepleiere, inkludert mer enn fem tusen, hvorav 40 % er psykiatriske sykepleiere. «Som en profesjonell bedrift ønsker vi at forholdet skal være mye høyere. Psykiatri er så forskjellig fra allmennmedisin at den fortjener spesialisert opplæring,» sier Tomáš Petr.

Dette bekreftes også av undersøkelsesresultater, som fant at bare en fjerdedel av generalistsykepleierne som jobbet i psykiatrien følte seg forberedt på å jobbe innen dette området, mens 88 % av sykepleierne følte seg kompetente nok etter å ha fullført spesialiststudiet.

I vårt land utdannes psykiatriske sykepleiere på to måter – enten i form av en mastergrad ved universiteter, eller gjennom spesialisert opplæring. Hvis vi skulle sammenligne med andre land, er det flere måter i Europa å lære opp disse sykepleierne på. Finland, Nederland og Portugal har en mastergrad etter generell sykepleierutdanning innenfor rammen av en bachelorgrad. Slovakia, Tyskland eller Polen har systemer som ligner på vårt, hvor generelle sykepleiere utdannes ved universiteter eller høyere profesjonelle skoler og følges av spesialiseringer av ulik varighet og form. I Storbritannia utdannes psykiatriske sykepleiere under en fireårig bachelorgrad, hvor det første året er likt for alle sykepleiere og jordmødre i alle disipliner. I Norge har derimot alt ikke-medisinsk helsepersonell mulighet til å studere utviklingen av psykisk helsevern.

«Hvis jeg måtte reflektere over svakhetene ved modellen vår, er det området for grunnutdanning. Som en del av studiene for å bli allmennsykepleier er det nå obligatorisk med 30 timer psykiatri. Men de kan brukes på forskjellige måter. Enten er det en sliten psykiater som foreleser i psykopatologi og diagnostikk og går videre, slik at studentene ikke er interessert, eller så kan det gjøres på en veldig attraktiv måte i form av workshops, som involverer personer som har erfaring med psykiske lidelser eller besøker div. institusjoner, når sykepleiere får vite at psykiatrisk behandling kan være interessant og at de kan vie seg til det i fremtiden”, beskriver Tomáš Petr.

Ifølge ham ville prestisjen til psykiatriske sykepleiere også hjulpet på om høyere utdanning ble styrket. I dag er det mulig å studere som psykiatrisk sykepleier som del av en mastergrad kun i Ostrava.

Tilbudet kompletteres med kurs og workshops innenfor rammen av livslang utdanning, som fokuserer på ulike psykoterapeutiske ferdigheter, nedtrappingsteknikker eller nye trender som ikke passer inn i standard utdanning. Ifølge Peter har vi imidlertid fortsatt forbehold i kurstilbudet.

Psykologisk vurdering eller hjemmebesøk uten indikasjon

Kompetansen til psykiatriske sykepleiere kan da deles inn i tre områder – uavhengig, basert på indikasjon av lege og deretter under direkte tilsyn av en lege eller en psykoterapeut. «På indikasjon av lege gjennomføres for eksempel hjemmebesøk. Som fagsamfunn ønsker vi at indikasjonen kommer fra sykepleieren selv. Vi mener hun har tilstrekkelig kompetanse til selv å vurdere når hun skal jobbe. med en person.Etter vårt syn er det ingen rasjonell grunn til dette annet enn å se på pengene – som forsikringsselskapene frykter at dersom ferdigheten frigjøres til sykepleiere, kan det gå ut av kontroll.Men vi tror det ikke er noen fare for sykepleiere som besøker pasienter som ikke trenger det, derfor er det nødvendig å snakke om det og eventuelt se etter andre måter, når en psykiater kan indikere for en lengre periode, sier Tomáš Petr.

I så henseende strider imidlertid planen mot ordlyden i lov om offentlig helsetrygd, hvor artikkel 18 fastslår at betalte helsetjenester levert av andre helsepersonell enn leger ikke kun kan ytes på grunnlag av indikasjon fra behandlende lege.

«Se for deg en situasjon der en sykepleier er på et krisesenter hvor en person kommer. Hun vil snakke med ham, vurdere situasjonen hans, risikoen for selvmordsatferd og ressursene for å hjelpe ham med å håndtere krisen. Han vurderer om han har behov for en psykolog , psykiater, eller om en ambulansetime neste uke er nok, og fortsetter deretter Hun ringer legen når hun er sikker på at hun ikke klarer det selv Psykiateren er derfor ikke den første som vurderer og henviser pasienten Tilsvarende når en familie ringer til si at de har en sønn som oppfører seg på en bestemt måte, men som ikke får ham til ambulansen, er det ikke noe problem for sykepleieren å gå til felten, vurdere situasjonen, konsultere familien og så informere psykiateren. ikke nødvendig at psykiateren sier: ja, du kan gå inn. Indikasjonsrestriksjonene hindrer oss derfor i å overlate kompetansen fullt ut til sykepleierne. Samtidig er det tider hvor det heller forstyrrer legen. Jeg forstår forsikringsselskapenes synspunkt, at de har en indikasjon som noe som beskytter pengene, men i praksis ødelegger det samarbeidet vårt litt, forklarer Tomáš Petr.

Evalueringen av den psykiske tilstanden burde ifølge ham være mulig uten indikasjon, for i praksis omgås plikten uansett og indikasjonen gis tilbakevirkende kraft, noe som selvsagt etterlater sykepleieren på isen.

Som et resultat er legen en flaskehals for pasientene på grunn av mangel på psykiatere. Han må også behandle saker som en sykepleier uten problemer kunne håndtere, i stedet for hovedsakelig å forholde seg til mer komplekse pasienter. Den gode nyheten er imidlertid at Helsedepartementet vil forsøke å begrense behovet for legens veiledning ved igangsetting av lovforslag 48 (vi har skrevet mer om det her).

En større rolle for sykepleiere i psykoterapi

Ifølge Peter vil det også være hensiktsmessig å styrke sykepleiernes kompetanse innen psykoterapi. – Sykepleiere kan være gode psykoterapeuter hvis de får nødvendig opplæring. De siste årene har vi klart å finne en konsensus mellom profesjonelle foreninger av psykiatere, psykologer og sykepleiere, som har utviklet seg til en tre-nivå modell for psykoterapeutisk omsorg. Det langvarige monopolet på psykoterapi utført av psykiatere og kliniske psykologer har brutt sammen her, og noe psykoterapi går over til annet helsepersonell, inkludert sykepleiere. Men her er vi fortsatt bare i begynnelsen. Vi har fått modellen godkjent og vi prøver nå å forhandle med helseforsikringsselskapene om hvordan den kan fungere i praksis, da det vil være relatert til refusjoner, sier Tomáš Petr.

For tiden er Professional Society of Psychiatric Nurses og Czech Psychiatric Society generelt enige om hvordan sykepleiekompetanser kan se ut i fremtiden.

«Det er ett område hvor vi er uenige, men jeg er ikke overrasket over dette i Tsjekkia. I utlandet er det imidlertid vanlig at psykiatriske sykepleiere også skriver ut medisiner til pasienter som har kroniske medisiner som er godt egnet, slik at sykepleieren kan forlenge den og pasienten slipper å gå til legen igjen for å få resept. Vi har ennå ikke klart å finne ut av bedriftspsykiatrien, men vi begynte i hvert fall å snakke om temaet, avslutter Petr.

Tusen takk for støtten til symposiet går til helsevesenet AKESO.

Foto: Radek Cepelak

Michaela Koubova