I intervjuet kommenterte diplomaten Ukrainas opptak i NATO. Ifølge henne er den vesentlige betingelsen at Ukraina går seirende ut av krigen. «Det må være et uavhengig demokratisk Ukraina som kan slutte seg til NATO etter krigen. Under krigen er perspektivet viktig. Det er grunnen til at generalsekretæren besøkte Kiev og vi bekreftet avgjørelsen fra de allierte om at Ukraina skal være medlem av NATO,» sa hun.

Hun la til at Ukraina er en utmerket partner for NATO. «Det er et land som har vært partner siden 1991, da Ukraina fikk uavhengighet. Partnerskapet har vokst seg sterkere, utdypet og omfatter nesten alle institusjoner i Ukraina,» la hun til.

Hun understreket imidlertid at det ikke er NATO, men de allierte som gir «dødelig hjelp» til Ukraina. «Det vi gjør nå i NATO er å sikre at all grasrotinnsats vi gir, inkludert ikke-militær bistand, fører til full interoperabilitet. Dette betyr at Ukraina er forenlig med NATOs standarder,» sa han.

Et eksempel er ifølge henne den nye pakken med praktisk bistand, som medisinsk hjelp, antidroner og mange andre ting som NATO koordinerer og gir til Ukraina. «Vi snakker ikke alltid om det fordi det avhenger av operasjonelle sikkerhetsspørsmål. Vi vet hvordan vi skal sørge for at Ukraina får det de vil ha. Så vi gjør ikke nødvendigvis publisitet og tingene vi gjør. Men alt er der,» hun forklart. .

Beslutningen om Ukraina ble tatt for lenge siden

Ifølge diplomaten ble beslutningen om Ukrainas fremtidige medlemskap allerede tatt i Bucuresti i 2008. «Så lederne på det toppmøtet i 2008 tok den avgjørelsen. Det var også en klar følelse av at Ukraina ville trenge en handlingsplan for medlemskap for å oppnå det som ikke Det har ikke skjedd ennå. Det har ikke skjedd ennå,» sa hun.

Ifølge henne er et vesentlig element at Ukraina må gå seirende ut av krigen. «Det er derfor vi alle, allierte, sørger for at Ukraina har det de trenger for å vinne krigen. Lederne vil bestemme hvilke politiske forbindelser Ukraina vil ha. Det handler ikke om hvorvidt «Ukraina vil være medlem. Ukraina vil være medlem fordi o det er allerede bestemt. Det handler om å vinne krigen og styrke forholdet til NATO,» sa hun.

Ukraina er klar over at NATO-medlemskap ennå ikke er mulig. Men den søker bare NATO-medlemskap kort tid etter å ha vunnet krigen mot Russland. I et intervju for Politikk Det sa den ukrainske viseforsvarsministeren Volodymyr Havrylov.

Havrylov fortalte serveren at NATO burde gi Ukraina en liste over skritt som skal tas for å sikre medlemskap i alliansen, «med klar bekreftelse på at Ukraina er en legitim kandidat» for medlemskap.

«Vi vil gjerne høre en blåkopi eller et kart eller en liste over skritt som begge sider, NATO og Ukraina, må ta for å oppnå medlemskap i løpet av veldig kort tid,» sa han. Han erkjente at landet ikke kan slutte seg til alliansen mens det er i krig, men samtidig ønsker han at «prosessen (for å bli med) blokken skal være veldig, veldig kort» etter Ukrainas seier.

Havrylov sa også at Ukraina i overgangsperioden før tilslutningen vil forhandle med NATO om et «system med sikkerhetsgarantier». Disse bør inkludere forpliktelser fra NATO-land for å hjelpe Ukraina til å vinne krigen, støtte til den ukrainske økonomien og støtte til sanksjoner og andre former for press mot Russland.

Viseministeren gjentok dermed ordene til Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som nylig pro Wall Street Journal sa at han forsto at Ukraina ikke kunne bli med i NATO da krigen ennå ikke var over. Men han la til at dersom Ukraina ikke får konkret informasjon om når det kan bli med i Alliansen, ser han ingen grunn til å delta på NATO-toppmøtet i Vilnius.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg snakket også for noen dager siden om at Ukraina slutter seg til NATO, og sa at alle medlemsland er enige om at Ukraina skal bli medlem av NATO-alliansen. I følge serveren CNN han sa dette i Oslo, Norge, og ifølge serveren Posten til Jerusalem han la til at «alle allierte er enige om at Moskva ikke har noen rett til å nedlegge veto mot NATOs utvidelse».

Ukraina har erfaring, men også en krigstilstand

For noen uker siden, i forkant av et møte i Ukraina-kontaktgruppen på den amerikanske flybasen Ramstein i Tyskland, sa Stoltenberg at Ukraina ville bli medlem av alliansen, sa byrået. Reuters. Men han la til at det ikke blir umiddelbart og at det er en prioritet å kunne vinne krigen mot Russland.

«Alle NATO-medlemmene var enige om at Ukraina ville bli medlem av alliansen. Men nå er hovedsaken dens seier,» hadde Stoltenberg tidligere sagt, og lagt til at når krigen var over, skulle Kiev være tilstrekkelig militært sterk. Ukrainas tiltredelse til NATO forårsaker heftige diskusjoner blant de nåværende medlemmene av alliansen.

I følge serveren FinancialTimes Polen og de baltiske statene presser på for en tidsplan for landets opptak i alliansen, mens USA, Tyskland og Ungarn er lite positive til opptak i dagens situasjon.

Tilhengere av medlemskap, inkludert den tsjekkiske presidenten Petr Pavel, peker på erfaringene til den ukrainske hæren, som den høster i den pågående krigen med Russland, men motstandere av aksept påpeker at det ikke er trygt å invitere et krigførende land inn i rekkene av alliansen.

Serveren peker også på dette euronews, som peker på artikkel 5 i NATOs kollektive forsvarsavtale som en av grunnene til at Ukraina bør vente med å bli med i NATO. Han sier at dersom et medlemsland blir angrepet, må alle andre land se det som et angrep på seg selv og komme sin allierte til unnsetning. Dette betyr, ifølge serveren, at dersom Ukraina sluttet seg til NATO i en krig med Russland, vil artikkel 5 automatisk bli utløst.

«Det er risiko for eskalering i Ukrainas opptak til NATO,» advarte John Williams, professor ved Durham University som spesialiserer seg på internasjonal politikk, krigføring og suverenitet, og la til at en slik beslutning kan utløse de verste scenariene.

«NATO ville være tydeligere involvert i krigen på en mye mer direkte måte,» la han til, og la til at andre medlemmer av alliansen som grenser til Russland «potensielt kan bli frontlinjen.» samme grunner.

«La oss løse konflikten først», sa Jamie Shea, NATOs tidligere assisterende assisterende generalsekretær. – Nøkkelsaken er bevaring av Ukraina som en fungerende stat og tilbaketrekning av russiske styrker fra dets territorium, la han til.

Ungarn kan være problemet

Ungarns statsminister Viktor Orbán stilte imidlertid spørsmål ved Stoltenbergs tidligere uttalelse og svarte på den på Twitter med «Hva?!», påpekte serveren. Politikk med det faktum at det er kompliserte forhold mellom Budapest og Kiev.

I årevis har Ungarn blokkert NATO-møter med ukrainske tjenestemenn, med henvisning til bekymring over rettighetene til den ungarske minoriteten som bor i det vestlige Ukraina. Selv om han fordømte russisk militær aggresjon mot Ukraina, nekter han å gi militærhjelp til Kiev. Og høytstående ungarske tjenestemenn besøker Moskva, til tross for den russiske invasjonen.

Samtidig hadde NATO, inkludert Ungarn, allerede i 2008 vedtatt Ukrainas fremtidige medlemskap. Men det har ikke skjedd ennå, selv om Ukraina søkte om en fremskyndet opptaksprosedyre i september i fjor. Men noen allierte har et problem med det.

«De fleste NATO-allierte, inkludert USA, ønsker å unngå enhver større endring i krigen hvis Ukraina blir med. Men en gruppe østlige medlemmer presser på for at NATO skal signalisere til Kiev om at de nærmer seg alliansen,» skriver Politics.