Vareimporten økte i årets første kvartal.

Verdi av importerte varer[1]i 1. kvartal 2023 nådde den 1 153,6 milliarder kroner, og den sank med 105,7 milliarder kroner (10,1 %). Pris opp handel redusert sammenlignet med utgangen av 2022, og med det mezironen av eksport[2]. Sterke resultater innen bilproduksjon og relaterte næringer bidro til økningen i verdien av importen. Samtidig ble den høye komparative bestanden beskyttet av noe eksport til

hvor prisene på ulike råvarer og energi steg kraftig i fjor. I følge offisielle data falt importdata med 1,5 % fra kvartal til kvartal.

Eksporten til Tyskland økte kraftig.

I 1. kvartal 2023 økte eksporten av varer til EU-land sterkere enn året før (+90,6 milliarder kroner, 10,7%), mens eksporten utenfor EU økte med 15,1 milliarder (7,7%). Viktigst var den lave importen til Tyskland (+43,9 milliarder kroner, 13,7%)[3], som har slått andre eksportdestinasjoner så godt. Importen til Frankrike (+10,1 milliarder kroner, 19,3%) og til Polen (+7,1 milliarder kroner, 9,6%) økte kraftig. Det ble registrert betydelige økninger i eksporten til Polen (+4,6 milliarder kroner, 15,1%), Storbritannia (4,5 milliarder, 11,3%), Nederland (+4,0 milliarder, 11,1%), Italia (4,0 milliarder, 8,6%) , Belgia (+3,6 milliarder, 15,7%), Tyrkia (+4,3 milliarder, 40,0%), Østerrike (+3,2 milliarder, 6,9%), Ukraina (+2,6 milliarder, 57,2%), Tyskland (+2,5 milliarder, 14,1%) , Østerrike (+ 2,3 milliarder, 13,9 %) eller Ungarn (+2,3 milliarder, 6,9 %). I tillegg til nedgangen i importen fra en rekke land, var den viktigste nedgangen i eksporten av varer til Russland (−9,7 milliarder kroner, −67,9 %) og til Slovakia (− 3,1 milliarder, −3,0 %)[4].

År-til-år-økningen i import var hovedsakelig drevet av motorkjøretøyer.

Økningen i verdien av eksporten av varer i første kvartal 2023 var sterkt påvirket av styrken til eksportsektoren av motorkjøretøyer (+72,9 milliarder kroner, 30,5%), elektrisk utstyr (+26,7 milliarder, 28,1%) og maskiner og utstyr. (+17,4 milliarder, 14,7%). Spesielt for motorvogner hjalp også det relativt lave grunnlaget ved inngangen til året. År-til-år økningen i importen av matvarer var sterk (+8,4 milliarder kroner, 25,4%). Importen av andre viktige varer økte litt eller nesten stagnerte. Dette er fallet i gummi- og plastprodukter (+3,5 milliarder kroner, 6,8%), svette, elektroniske og optiske instrumenter og apparater (+2,0 milliarder, 2,1%) eller metallprodukter (+1,4 milliarder, 2,1%). Hovedsakelig under påvirkning av den høye komparative bestanden i 1. kvartal 2023, verdien av importen av elektrisitet, gass, gummi og klimaanlegg (−8,7 milliarder kroner, −33,0 %) og basismetaller (−6,3 milliarder, −12,1 %) ), kjemiske stoffer og preparater (−5,5 mrd., −9,2 %) og jomfruelige og jomfruelige produkter (−4,0 mrd., −24,6 % ). Import innen innsamling, klargjøring for deponering og deponering av avfall (−2,9 milliarder kroner, −22,4 %) eller jordbruk og jakt (−2,6 milliarder, −14,9 %) var også betydelig.

I mellomtiden har importveksten avtatt.

Verdien av Mezirons import falt til 52,4 milliarder kroner (4,9%) i første kvartal. Den totale importen av varer nådde dermed 1.112,2 milliarder kroner. Det markant lavere momentumet ble manifestert av de relativt høye relative kostnadene i 1. kvartal, spesielt for olje og naturgass. Mellom årene har prisøkningen vært liten, ikke nominell, på grunn av verdien av importen av varer[5]. Ifølge offisielle data falt vareimporten med 4,7 %. Under påvirkning av høye sammenlignende priser falt volumet av import av varer fra land utenfor EU noe (+25,5 milliarder kroner, 6,5%) og falt litt under nivået for import fra EU (+26,9 milliarder, 4,1%) ). Verdien av importen fra Norge økte mest[6](+19,9 milliarder kroner, 849,5%) og ny (+18,2 milliarder, 14,1%). Import fra Tyskland (+9,5 milliarder kroner, 3,9%), Polen (+5,8 milliarder, 6,1%), USA (+5,1 milliarder, 21,0%), Japan (+3,9 milliarder, 20,2%), Storbritannia (+3,7 milliarder kroner) ,

23,5 %), den serbiske dinaren (+3,2 milliarder, 67,7 %) eller den koreanske yenen (+3,2 milliarder, 13,7 %). Importen fra Russland falt kraftig (−35,7 milliarder kroner, −69,0 %) og importen fra Østerrike (−2,8 milliarder, −8,0 %) falt kraftig.

Oljeimporten gikk ned

og naturgass

og andre råvarer.

Strukturen til Zboovs import utviklet seg på samme måte som eksporten i 1. kvartal. Mellom årene økte verdien av importen av motorkjøretøyer (+29,7 milliarder kroner, 22,1 %), elektrisk utstyr (+29,4 milliarder, 31,6 %) og maskiner og utstyr (+10,5 milliarder, 11) mest med 0,1 % . Dermed ble importen av matvarer betydelig redusert (+7,5 milliarder kroner, 16,1%). Importen av metallprodukter økte litt (+2,3 milliarder kroner, 4,9%). Nedgangen i verdien av import ble registrert for produktene som ble mest påvirket i fjor av den kraftige økningen i olje- og naturgassprisene

(−11,6 milliarder kroner, −21,7 %), uedle metaller (−10,5 milliarder, −10,5 %), kjemikalier

og husholdningsapparater (−7,7 milliarder, −7,9 %) eller elektrisitet, gass, elektrisitet og klimaanlegg (−2,8 milliarder, −31,4 %).

Diagram. ti Balansere
handel med en grad i statistikk handel (totalt for 1. kvartal, i milliarder kroner, valgt av CPA-klassifiseringsenheter)

Kilder

Balansere
handel med zbom meziron limt sammen.

Importdynamikkens sterke avhengighet av import førte til en tilbakevending til likevekt
handel med en økning i første overskudd fra 2. kvartal 2021. Den positive saldoen for 1. kvartal 2023 nådde 41,4 milliarder kroner og balansen økte med 53,4 milliarder Sammenlignet med samme periode tidligere år var årets overskudd relativt lite[7]. Balansen mellom utenrikshandel med varer (vareliste) økte betydelig fra kvartal til kvartal. Til en viss grad kan forbedringen i utenrikshandelsbalansen tilskrives handel med EU (+63,8 milliarder kroner). Handelsunderskuddet med ikke-EU-land økte igjen fra år til år (−10,4 milliarder kroner), men ikke vesentlig lavere enn i tidligere kvartaler. Handel med Tyskland (+34,3 milliarder kroner) bidro mest til den årlige forbedringen av balansen, og handel med Russland (+25,9 milliarder kroner) førte til en betydelig reduksjon i underskuddet. Handelsbalansen med Frankrike (+9,5 milliarder kroner), Østerrike (+6,0 milliarder), Tyrkia (+4,6 milliarder), Nederland (+4,7 milliarder), Belgia (+4,3 milliarder), Kasakhstan (+3,3 milliarder), Ukraina ( +2,7 milliarder), Polen (+2,7 milliarder), Italia (+2,5 milliarder) eller Ukraina (+2,0 milliarder) og Israel (2,0 milliarder). Utenrikshandelsbalansen med Norge (−18,9 milliarder kroner) og Norge (−18,6 milliarder kroner) falt mest fra år til år. Det ble registrert betydelige økninger i handelsbalansen med Slovakia (-4,6 milliarder kroner), Japan (-4,6 milliarder), USA (-3,8 milliarder), Jin Korea (-2,9 milliarder) eller zerbjdnem (-2,7 milliarder).

Handel med motorkjøretøyer bidro mest til forbedringen i balansen.

I 1. kvartal var det den samlede utenrikshandelen med bildeler som bidro mest til forbedringen fra år til år, foran andre typer bildeler

(+43,3 milliarder kroner). Handel med olje og naturgass (+11,3 milliarder kroner), maskiner og utstyr (+6,9 milliarder), grunnleggende metaller (+4,2 milliarder), garn og plastprodukter (+3,7 milliarder), pepper og dets produkter (+2,6 milliarder) ) eller kjemiske stoffer og preparater (+2,3 milliarder). Tvert imot, handelsbalansen med elektrisitet, gass, elektrisitet og klimaanlegg (−5,9 milliarder kroner), landbruks- og jaktprodukter (−4,8 milliarder), utstyrselektrisitet (−2,7 milliarder), med nye og gamle produkter (− 2,5 milliarder) ), innen innsamling, klargjøring for deponering og deponering av avfall (−2,1 milliarder ),

med skogbruk og kulldrift (−2,0 milliarder) eller med svart- og brunkull og brunkull (−2,0 milliarder).