Forrige ukes to eliteturneringer på gressbane er over. På Queen’s Club som i Halle er mesterne klare. To respektable veier til triumfer markerer banene til beseirede spillere som ikke har kommet til toppen, men som absolutt er verdt å vite. Hvem handler det om?

Alcaraz overgikk drømmen

Carlos Alcaraz lever drømmen sin ganske enkelt ved å konkurrere i prestisjefylte ATP-arrangementer og overgå den med måten han presenterer seg der. I går i London vant han sin femte tittel for året med den gode smaken av karrierens første triumf på gressbanen. Hun blir verdens nummer én igjen.

Han vant US Open i fjor og var Novak Djokovics viktigste utfordrer på Roland Garros i år. Selv på grunn av helseproblemer, slo han ham ikke i direkte kamp i Paris, men han beviser potensialet sitt i hver turnering han dukker opp.

Den 20 år gamle spanjolen fikk en treg start på Cinch Open, men ble til slutt vant til de lokale gressbanene og slo Sebastian Korda og Alex De Minaur i de siste rundene uten store problemer.

«Jeg prøver å nyte hvert sekund og sørge for at folk liker å se tennis«, var den tidligere verdens nummer én full av optimisme. Tennisfans kan ikke vente på kampen hans med Djokovic for å vinne Wimbledon. Vi får se om det skjer.

Et navn å huske

Navnet på den beseirede finalisten var ikke blant de mest kjente før arrangementets start i London. Men det har absolutt endret seg, av flere grunner. Australske De Minaur satte en nådeløs stopper for Andy Murray. Det skjedde i første runde.

Kanskje det hadde vært nok til å øke bevisstheten for tjuefire-åringen, men han fortsatte å seile gjennom turneringen og ble ikke stoppet engang av det danske talentet Holger Rune. I finalen klarte han ikke å ta Alcaraz sin serve, selv om han fikk to pausepoeng. Han mistet tjenesten to ganger.

Fra et objektivt synspunkt spilte han imidlertid en jevn kamp med verdens nummer én. Vi kan ikke annet enn å se frem til De Minaurs resultater på det kommende Wimbledon.

Bubliks leveuke

Fra den første kampen trollbandt tjueseks år gamle Alexander Bubliks tennis publikum i Halle i Tyskland. Den kasakhiske tennisspilleren viste brutal kraft, spesielt på serven, samt raffinert ballfølelse under ballredninger. Med denne kombinasjonen eliminerte han flere spillere fra favorittkretsen.

Mot den første av de lokale favorittene, Struff, tok det ham tre sett. Han slo Italo Sinner raskere takket være en scratch, to sett var fortsatt nok for Bublik til å slå den store utfordreren til den tyske gresstittelen, Alexander Zverev. Den kasakhiske tennisspilleren var ikke favoritt i noen av disse kampene.

I den siste duellen beseiret han turneringstrioen til russiske Rublev i tre sett. Bublik hadde 21 ess i kampen. Når han slo den første serven på banen, vant han nesten alltid alle femten. Han skjøt fra alle steder, til tross for at han begikk ti flere utvungne feil enn russeren, men vinnertellingen endte på 42:23 i hans favør.

Den nesten to meter høye tennisspilleren vant sin andre og så langt mest verdifulle tittel i karrieren. I likhet med De Minaur har han fremstått som en av spillerne det vil være veldig interessant å se når Wimbledon nærmer seg raskt.

Ledningssti

Petr Kordas sønn burde se bedre resultater på raskere underlag etter pause og turneringer på leirebane. Han bekreftet det på Queen’s Club. Han slo to briter og også amerikaneren Tiafoe. Det er ikke mange bedre spillere enn sistnevnte tennisspiller på ATP-touren, så Kordas seier over ham betyr mye.

Som 22-åring har Korda alt foran seg og kan nå langt i Wimbledon i år. Det er to år siden sist han dukket opp i 16-delsfinalen i All England Club, og i år planlegger han å angripe for å forbedre den prestasjonen.

Ressurser: ATP, Queen’s Club, Terrawortmann Open, TennisPortal