Norge har oppdaget en enorm underjordisk forekomst av fosfater av høy kvalitet. Den regnes som den største i verden, og ifølge Norge Mining, selskapet bak undersøkelsen, er den stor nok til å møte den globale etterspørselen etter gjødsel, solcellepaneler og elbilbatterier de neste 100 årene, rapporterte nettstedet. Euroactiv.

Verdien av Norges fosforforekomst er beregnet til minst 70 milliarder tonn. I følge USGS er verdens reserver 71 milliarder tonn. De klart største forekomstene av fosfatbergart i verden – rundt 50 milliarder tonn – ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Neste, ifølge amerikanske estimater, er Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

– Når du finner noe så stort i Europa nå, som er større enn noen annen ressurs vi kjenner til, er det viktig, sier Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, som står bak letingen av forekomsten. «Denne oppdagelsen er virkelig gode nyheter som vil bidra til målene for EU-kommisjonens lov om kritiske råvarer,» la en talsperson for EU-sjefen til.

Fosfatbergart er et nøkkelelement som brukes i produksjonen av fosfor til industrigjødsel og ble inkludert i EU-kommisjonens forslag i mars til en lov om kritiske råvarer.

Elbiler og solcellepaneler

Omtrent 90 % av fosfatbergarten som utvinnes over hele verden brukes i landbruket til å produsere fosfor til industrigjødsel. De er for tiden uerstattelige. Fosfor brukes imidlertid også i produksjonen av solcellepaneler og litiumjernfosfat (LFP)-batterier for elbiler, samt halvledere og databrikker, men i små mengder.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for å opprettholde Europas posisjon som en global makt i produksjonen av nøkkelteknologier som er avgjørende for overgangen til en grønnere omstilling.

Mengden fosfor som kreves for batteriproduksjon er for tiden minimal og forventes å representere bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050, som rapportert i fra en artikkel publisert i fjor i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Imidlertid kan store produserende land som Kina og USA «søke å beskytte sine innenlandske forsyninger ved å begrense eksporten, slik tilfellet var med Kinas eksporttoll i 2008,» fortsetter artikkelen. Fremtidige forsyningsforstyrrelser er derfor «sannsynligvis geopolitiske og økonomiske av natur, i god tid før globale forsyninger er oppbrukt», legger studien til.

I følge bransjekoalisjonen Critical Raw Materials Alliance, blir kjente reserver av høyverdig fosfat sakte oppbrukt og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa. Fosforraffinering er også en karbonintensiv prosess, noe som betyr at det meste av industrien for tiden er konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan. – Dette er en av grunnene til at dette råstoffet ikke lenger produseres i Europa – for mange år siden var det i Nederland, men der ble det stoppet på grunn av en kraftig forurensning, sier Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining.

Men ifølge Wurmser vil Norge gjennom bruk av karbonfangst- og lagringsteknologi kunne møte høyere miljøkrav enn sine asiatiske konkurrenter ved utvinning og raffinering av disse mineralene. – Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis solcellepaneler til et grønt produkt. Det understreker konseptet vårt om at bærekraft starter i bakken når du graver ting, sier han.

Funnet kom allerede i 2018

Norge Mining gjorde funnet i 2018 basert på informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. Ifølge de første anslagene nådde malmlegemet 300 meter under overflaten. Selskapet oppdaget først senere at det faktisk var 4500 meter.

Foreløpig er det på grunn av teknologi ikke mulig å bore så dypt, noe som betyr at de anslåtte 70 milliarder tonn fosfater kun er vurdert av geologer fra en tredjedel av volumet, fra et dyp på 1500 meter fra overflaten.

Foruten fosfater inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som EU også klassifiserer som kritiske råvarer og som brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser spesifiserte ikke viktigheten av disse forekomstene.

Selskapet har allerede investorer

Foreløpig er letefasen over, så Norge Mining ønsker å gå videre til neste gruvefase. Ifølge Wurmser er den norske regjeringen «veldig støttende» til prosjektet og sa i desember at alle prosjekter som involverer kritiske råvarer i Norge vil være gjenstand for hurtiggodkjenning.

Det samme kan imidlertid ikke sies om EU. I sin lov om kritiske råmaterialer (CRM) fra mars klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfatbergart som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler underlagt det nasjonale produksjonskriteriet på 40 % og regler for akselerert godkjenning. «Det er viktig at tjenestemenn i Brussel forstår den strategiske betydningen av disse råvarene,» sa Wurmser.

Norge Mining annonserte også at de ikke trenger finansiering – de sier at de allerede har europeiske, amerikanske og japanske investorer, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i å levere titan. Samtidig tar det i snitt 10 til 15 år i Europa mellom forskning og godkjenning.