På området pengepolitikk fikk vi flere overraskelser denne uken. I to tilfeller var det en større rateendring enn forventet. Tyrkias sentralbank hevet til og med renten, noe som bare bekreftet spekulasjoner om dens politiske avhengighet. Alt tyder på at den globale kampen mot inflasjonen ennå ikke er over.

Den norske sentralbanken tok seg av den første overraskelsen. Markedet ventet en renteøkning på et kvart prosentpoeng, men banken gjorde etter hvert en justering på et halvt prosentpoeng. I tillegg la han frem en arbeidsprognose med en ratetopp i den øvre syklusen på rundt 60 poeng til tidligere utsikter. Norske renter ventes dermed å stige over 4 %, ikke bare på grunn av en svakere valutakurs, men også på grunn av høyere inflasjon enn forventet og et sterkere arbeidsmarked med vekt på lønn.

Sterkere inflasjon enn forventet, spesielt i tjenestesektoren, og sterk lønnsvekst var også grunner til at Bank of England bestemte seg for å heve renten ikke med 25 poeng, men med 50 poeng. I hovedsak ga dette markedet et signal om at den forventede rentestigningen på 6 % kanskje ikke er helt umulig. Ved første øyekast var overraskelsen positiv for pundet. På den annen side har imidlertid oppfatningen rådet at Bank of Englands ønske om å kvele utviklingen av den britiske økonomien mye lenger ikke er så gode nyheter for pundet som en valuta som er følsom for økonomisk vekst. Ytterligere økninger kan følge i andre halvdel av året, nøkkelen vil være utviklingen i tjenesteinflasjonen, hvor banken vil se en mer merkbar nedgang.

Forventningene ble innfridd av den sveitsiske sentralbanken, som hevet renten med 25 poeng og bekreftet at intervensjonsregimet ville opprettholdes. Til tross for at sveitsisk inflasjon har falt mot målområdet 0-2 %, ser sentralbanken mer risiko på pro-inflasjonssiden, inkludert sekundære inflasjonseffekter, så den har besluttet å fortsette å handle. Bankens utsikter viste inflasjon over 2 % i en lengre periode, så guvernør Jordan kom med en haukisk kommentar som indirekte lovet en ny renteøkning på møtet i september.

I Türkiye er det allerede etter presidentvalget. President Erdogan ble gjenvalgt, noe som åpenbart var nok til at han endret tilnærmingen til økonomisk politikk. Under ledelse av den nye guvernøren hevet Tyrkias sentralbank rentene fra 8,5 % til 15 %, et mye mykere scenario enn noen prognoser. Sterk etterspørsel og betydelig pro-inflasjonspress bør være grunn nok for bankens nye ledelse til å fortsette å heve renten. Imidlertid vil det sannsynligvis gå tregere ettersom Tyrkia står overfor kommunevalg, noe som vil være en mulig grunn for Erdogan til ikke å lette presset på pengemyndighetene like mye.

Alle disse sentralbankene, og forrige uke Fed og ECB, legger til puslespillet om en pengepolitisk trend som sannsynligvis vil fortsette mot enda høyere renter. Når det gjelder inflasjonens varighet, vil det være nødvendig med ytterligere innstramminger i finansieringsvilkårene, som bør støttes av andre komponenter, ikke bare sentralbankrentene. En av dem bør være oppgangen i markedsrentene for lengre løpetider, som vi imidlertid ikke ser fortsatt vekst for i Europa eller USA. Dette skyldes sannsynligvis relativt sterk etterspørsel, for eksempel etter såkalte ekte penger, som holder avkastningskurvene invertert. Frykt for en større økonomisk nedgang enn forventet spiller også en rolle.

Men hvis det bekreftes at økonomier er i stand til å tåle høyere renter i en lengre periode uten at «noe går i stykker», vil ikke sentralbankene ha det travelt med å kutte renten. Og mest sannsynlig vil Bank of Japan til slutt slutte seg til dem. Den underliggende superinflasjonen utgitt i morges var på de høyeste målingene siden 80-tallet, Yenen svekkes ytterligere. En eventuell oppjustering av inflasjonsprognosene på julimøtet kan dermed øke sannsynligheten for en justering av rentekurven. Den japanske økonomien ville motstå høyere langsiktige renter, og Bank of Japan kan i det minste legge grunnlaget for ytterligere handling hvis den viser seg feil i synet på en rask nedgang i inflasjonen i andre halvår.

UTSIKTER I DAG

Dollaren handles for øyeblikket mot euro på RoklenFx online-børsen til en gjennomsnittskurs på 1,0925 EURUSD, dollarindeksen er da på 102,70 poeng. I løpet av dagen bør EURUSD-kursen svinge mellom 1,0908 og 1,0995 EURUSD.**

Korunaen handles for tiden mot euro på RoklenFx online-børs til en sentralkurs på 23,66 EURCZK, mot dollar til en sentralkurs på 21,66 USDCZK. I følge vår prognose skal valutakursen mot euro holde seg i området 23,60 til 23,75 EURCZK, sammen med dollaren på 21,44 til 21,71 USDCZK.**

**I følge modellene som benyttes vil gjennomsnittlig nominell valutakurs, publisert av ECB, med stor sannsynlighet ligge innenfor nevnte intervall. Valutakursprognosen er basert på en tidsseriemodell som tar hensyn til den tidligere verdien av kursen så vel som dens tidligere volatilitet. For mer nøyaktig å bestemme fremtidig volatilitet, inkluderer modellen også en makroøkonomisk datafrigivelsesfaktor. Modellen er dermed i stand til å bestemme når man kan forvente økt eller redusert volatilitet i valutakursen.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er kun til informasjonsformål og utgjør ikke en investeringsanbefaling i henhold til lov nr. 256/2004 Coll. å gjøre forretninger i kapitalmarkedet. Ved utarbeidelsen av denne artikkelen stolte forfatteren på offentlig tilgjengelige kilder. Verken Roklen Holding as eller Roklen360 as er ansvarlig for eventuelle feil i tekst eller data.

Kilde: RoklenFx, Bloomberg, Reuters, ECB, Fed, CNB, TradingView, CME