Gjert Ingebrigtsen kunne knapt vært mer stolt. Femkilometeren under friidretts-EM i Berlin var nettopp avsluttet og gull- og sølvvinnerne kysset på målstreken. Jacob og Henrik. Hans sønner. Det var han som ledet begge med sin trening i en meget konkurranseidrett blant eliten.

Og ikke bare dem. Filip, en annen av syv norske søsken, er en av løpestjernene, men ble stoppet av et brukket ribbein i Berlin. Familien Ingebrigtsen er imidlertid allerede et av de mest suksessrike sportsdynastiene.

Det fortjener 52 år gamle Gjert mye honnør for. Til å begynne med jobbet han i fiskeindustrien, men da han la merke til at sønnene hans hadde anlegg for sporten, bestemte han seg for å trene i felten, spørre andre trenere – og begynte å veilede dem.

Denne avgjørelsen var avgjørende for hans etterkommere på veien mot medaljer; men livet var langt fra lett for dem. Ingebrigtsens fars metoder er harde, til og med kontroversielle, men nesten ingen kan tvile på suksessen: Jakob, 17, Filip, 25, og Henrik, 27, har allerede vunnet åtte store medaljer på verdens- og europeisk nivå. Mellomdistansemesterskap i løping.

«Vi aksepterte aldri at det fantes grenser. Ingen av oss trodde at tre norske gutter kunne ha fysiologiske begrensninger. At de ikke kunne være like gode som afrikanerne. Vi ville ikke tro på etablerte sannheter», beskrev Gjert Ingebrigtsen for Aftonbladet. .

Han ønsket heller ikke å henge seg fast i en annen etablert praksis: å rose unødvendig. Setter pris på barn for alt. «Det gagner ingen. I hvert fall ikke barna. Vi kan ikke leve i et samfunn der alle blir gode på alt og alle kommer overens. Da fratar vi oss selv muligheten til å nyte de virkelig gode,» han sier.

Han og kona Tone fikk sin første sønn da han var 21 og hun var 16. På den tiden kunne de knapt tenke seg en så stor familie. Men de trodde barna hadde det gøy. – Plutselig blir det det viktigste i livet ditt, legger Gjert til. Så det første barnet fikk selskap av andre. Gutter alene i lang tid. Et ideelt miljø for fremveksten av konkurranseevne. «Selv å vinne Lud (et brettspill) var ekstremt viktig for dem,» sa Gjert.

Les mer: Jeg oppdro to av USAs mest suksessrike forretningskvinner

Han sparte på ingen måte barn fra tidlig alder. Det var ikke uvanlig at de gikk ut for å trene om morgenen. Det var mørkt og kaldt, men de kjørte likevel til parkeringsplassen like ved huset deres. Den eldre Henrik og Filip løp hjul etter hjul, mens Jakob tok sine første steg i langrenn i en alder av tre.

Faren deres tvang dem ikke til å drive med sport. Han viste dem rett og slett mulighetene og ønsket at de skulle få muligheten til å realisere potensialet sitt. Han får dem til å prøve forskjellige aktiviteter fra de er veldig små: fotball, ski, løping. «Jeg tror det er viktig: å være veldig aktiv fra en ung alder,» sier Jakob.

Da han sluttet å oppfylle noen av sønnene sine, lot han dem være i fred. Kristoffer og Martin forlot etter hvert sporten og ble fremmedgjort fra familiene sine. Han så imidlertid talent og et ønske om å få til noe hos Filip, Henrik og Jakob. Og derfor bor de alle sammen fortsatt i byen Sandnes, sør for Stavanger, med 70.000 innbyggere, hvor Jakob fortsatt går på skole. Og der jobber de etter farens kompromissløse treningsprogram.

Les også: Unngå multitasking og la barna leke, sier Jeff Bezos

Gjert støtter teorien om at det ikke nytter å ta unødvendige grep i utdanningen. Han snakker ærlig med sønnene sine. Han er ikke redd for å fortelle dem hvis han ikke liker opptredenen deres. Han innser at sønnene hans kanskje ikke likte sport, med dens krav og dens vilkårlige natur. «Stylen min er nok ikke helt politisk korrekt,» innrømmer han, «men den er ikke for sarte sjeler. Jeg synes en katt bør hete ved sitt virkelige navn. Det kan være kjedelig, men jeg mener aldri noe vondt med det.

Ifølge Ingebrigtsen må idretten, dersom den drives på høyeste nivå, gå foran alt annet. Da Henrik fortalte at han hadde funnet seg en kjæreste, ble faren rasende fordi det var «begynnelsen på slutten». Senere fikk han henne også til å øve på bryllupsdagen. På sin side forbød han Filip å reise på ferie med partneren og familien.

– Vi inngår ingen kompromisser I september skal vi legge en plan for de neste 12 månedene, og det nøler vi ikke med, sier Gjert Ingebrigtsen. «Selvfølgelig har vi kriser. Regelmessig. Men det spiller vanligvis en rolle i å gjøre det vanskelig å blande rollene som far og trener. Å kombinere de to rollene er ekstremt utmattende. Men hvor mange fedre kan være sammen med sønnene sine hver dag i tjueårene. ? Hvis jeg ikke bodde så nær dem, ville livet mitt vært verre.» Og de ville nok ikke hentet hjem den ene medaljen etter den andre.

Ingrid, 12, eneste datter på syv, og William, 5, kan utvide rekkene av vellykkede idrettsutøvere.