Kan et land uten tidligere erfaring organisere et fredstoppmøte om Ukraina som ville ha en sjanse til å produsere et resultat?

Det korte svaret er nei, det er ikke mulig.

For hva?

Fredsforhandlinger har blitt en svært konkurransedyktig disiplin de siste tretti årene, etter sammenbruddet av den bipolare verden. Mange land i verden prøver å lykkes med dette, og mange av dem mislykkes. Det er ikke nok å snakke om rollen til en forhandler, det krever dyktighet, kapasitet og konsentrasjon. Du må med andre ord ha nok folk til å gjennomføre forhandlingene. Norge er på en måte et unntak fordi vi har satset mye på dette området. Likevel har vi ofte feilet.

Kan det tenkes at norske politikere, gitt landets erfaring, lover velgerne at de vil føre fredssamtaler?

Nei. Det er ikke en aktivitet som varsles på forhånd til velgere eller media, da det kan ødelegge det grunnleggende behovet for personvern i en slik prosess, spesielt i starten.

Hva er forholdet mellom konfliktene som Norge har klart og omvendt som ikke har klart å løse?

Det er vanskelig å si. Selv kjenner jeg ikke mange feil, fordi det er mye skjønn, mange samtaler holdes i det skjulte. Jeg kan derfor snakke mer om suksessene, hvorav den viktigste de siste årene har vært fredsavtalen mellom de ulike geriljagruppene og den offisielle regjeringen i Colombia. Forhandlingene startet i 2012 og en fredsavtale ble signert i november 2016.

Hva er viktigst for fredsforhandlinger? Politikere på høyt nivå som er kjent og nedlatende hele prosessen, eller diplomater og usynlige eksperter som vet hva de skal gjøre?

Spesielt i Afrika ser vi noen ganger forsøk der tidligere statsoverhoder bestemmer seg for å gripe inn i en lokal konflikt og ønsker å forhandle fred der. De tror de vil fly dit, bli der en stund, løse problemet og fly avgårde igjen. Men det fungerer sjelden. Fredsforhandlinger er en langsiktig og på hver sin måte strabasiøs aktivitet som krever tålmodighet og en langsiktig horisont. På den annen side spilte personligheten til Bill Clinton absolutt en rolle i de israelsk-palestinske fredsforhandlingene som resulterte i signeringen av Oslo-avtalen i 1993.

Men totalt sett vil jeg si at det virkelig krever ekspertise, den kollektive intelligensen til flere komponenter i administrasjonen. Norge har en egen avdeling for fred og fredsforhandlinger i Utenriksdepartementet, som ble opprettet for tjue år siden, men på toppen av det er hver norsk ambassade rundt om i verden på en eller annen måte involvert i å støtte fredssamtalene som Norge driver for tiden, enten det er på Filippinene, Afghanistan eller Somalia. Dette er en sentral statlig prioritet som går på tvers av hele systemet.

Tsjekkia er i likhet med Norge medlem av NATO og leverer våpen til Ukraina. Kan han fortsatt søke rollen som mekler mellom Ukraina og Russland? Diskvalifiserer ikke det ham?

Tsjekkia er kanskje i en bedre startposisjon for en slik rolle enn de fleste andre stater i regionen. Du kjenner Øst-Europa, du er nær, du har en klar støtteposisjon til det angrepne landet, men ikke ekstrem innenfor vestblokken. Våpenforsyningen på et visst stadium av konflikten spiller ingen rolle, noe de norske erfaringene viser. Men sjelden de siste årene har ett enkelt land sørget for fred. I saken om det colombianske oppgjøret var Norge en av fire stater som grep inn i samtalene. Jeg tror ikke Tsjekkia kan forsone Ukraina og Russland på egen hånd, men heller være en del av en større gruppe. Tyrkia og den nye israelske regjeringen har allerede gjort krav på en lignende rolle.

Er dette i det hele tatt det rette tidspunktet for fredssamtaler mellom Russland og Ukraina?

Jeg tror ikke det. Krigen må gå videre før det er rom for fredssamtaler. For øyeblikket er kompromissene på begge sider som må inntreffes i tilfelle en fredsavtale utenkelige. Russland bør gi opp alle sine territorielle krav i Ukraina, som betyr å returnere Krim og de okkuperte øst i landet. Eller Ukraina burde avstå en del av sitt territorium til Russland. Jeg tviler på at noen av sidene er villige til å gjøre det nå.

Vil Norge gripe inn i et eventuelt oppgjør mellom Russland og Ukraina?

Norge deler en grense på 200 kilometer med Russland, vi har våre egne svært alvorlige sikkerhetsbekymringer, hvilken presedens for folkeretten ville bli gitt ved å avstå en del av ukrainsk territorium til Russland, noe som mest sannsynlig ville vært et av temaene på bordet nå. Derfor tror jeg ikke vi er i en god startposisjon til å tilby våre meklingsferdigheter til ukrainere og russere.

Video: Linda Bartošovás intervju med journalist Erik Tabery om andre runde av presidentvalget (17. januar 2023)