Klokken er åtte på kvelden og overnattingsgjester samles etter hvert ved den avsidesliggende fjellhytta Gullhorgabu, som ligger 853 meter over havet i fjellet nord for Bergen. Lucy fra New York, USA henger de våte klærne sine over en varm komfyr. Da hun kom tilbake fra hytta hun tilbrakte den forrige natten, falt hun i sjøen. «Helt med ryggsekk», beskriver han med et smil om munnen over gjesteboken, hvor hver gjest registrerer seg ved ankomst.

I tillegg til Lucy sitter en snekker fra Bayern og en gruppe på tre nordmenn som jobber for det lokale oljeselskapet i den romslige spisestuen med utsikt over fjellsjøen. De løp til hytta fredag ​​etter jobb.

Leietakerne bytter på det sparsomt utstyrte kjøkkenet med levende lys. Strøm fra solcellepanelet brukes kun til branndetektorer og en lyspære.

Sentrum av handlingen er spisestuen, som fungerer som fellesrom, bibliotek og tørkerom for våte klær.

«Og hvor er du fra?» spør nordmennene de nyankomne. Alle står sammen om at de lyktes i Gullhorgab til tross for det dårlige været.

Gullhorgabus moderne trehytte eies av den norske ideelle organisasjonen Det Norske Turistforening (DNT). Norge er 70 % ubeboelig, og de 550 DNT-hyttene spredt over Norge åpner landet også for de som ikke liker å gå tur med tung ryggsekk til ellers utilgjengelige steder.

De fleste hyttene i DNT-nettverket er utstyrt med senger inkludert dyner, mat, utstyrt kjøkken, komfyrer og tørre toaletter. Tømmerhytter er bygget i nærheten av innsjøer eller bekker som tjener som drikkevannskilde.

Dette lar folk som Lucy, den bayerske snekkeren eller noen andre vandre i flere dager med minimal belastning.

«Du kjenner igjen en hulemann på fjellet på det enkle utstyret hans, en liten ryggsekk hvor han bare har undertøyet og en flaske vann», beskriver Torgeir Nergaard Berg i DNT. Organisasjonen ble stiftet i 1868 og reflekterer ifølge Berg det norske samfunnets verdier.

«Det handler om enkelheten ved å tilbringe tid i naturen, som man kun blander seg med i felles trebygninger med grunnleggende utstyr. For å krysse fjellet i flere dager er det nok å ha med seg en vanntett jakke, en ullgenser og gode sko, sier Berg.

En annen viktig pilar i hele organisasjonen er tillit, som funksjonen til hele hytteøkosystemet er basert på.

Selvbetjente hytter er avhengige av å betale for overnatting og måltider ved hjelp av en app, online eller kontant på stedet.

«Hele organisasjonen vår er basert på gjensidig tillit. Så snart folk begynner å stjele, bryter hele systemet sammen,» innrømmer Berg.

«De fleste nordmenn ville fått dårlig samvittighet om de forlot hyttene uten å betale. Det handler om kultur og sosiale normer. I Norge er det normalt å la barnevognen stå med babyen foran butikken og handle inne. For foreldre fra kl. andre land ville det vært utenkelig. Det er det samme med hyttene. Ærlighet er en del av vår kultur. Takket være det kan vi eksistere,» sier han. -han.

Claus Helberg, som begynte i Den Norske Turistorganisasjon som nittenåring i 1939, kom på ideen om selvbetjente hytter.Verdenskrig og industrialisering satte fart i utviklingen av mat i hermetikk og tørket. Helberg ønsket å bruke ny matkonserveringsteknologi for å levere fjellhytter.

Hans inspirasjon for selvbetjeningssystemet var en tur til London under krigen. Der observerte han en gutt som solgte aviser på gaten og la i lunsjpausen capsen ved siden av en haug med aviser. Forbipasserende brukte deretter aviser og kastet mynter i hatten hans.

Den gang kom Helberg til tankene: Hvis dette selvbetjeningssystemet fungerer i den befolkede byen London, hvorfor skulle det ikke fungere i de norske fjellene? I 1954 ble de første selvbetjente Olavsbu og Storkvolvbua opprettet i de norske nasjonalparkene Jotunheimen og Langsua.

Foreløpig forsynes hyttene med helikopter en eller to ganger per sesong med nøye utvalgte matvarer som tåler de frysende forholdene i vintermånedene. «I spiskammeret finner du alle slags hermetikk, pesto, ris, havregryn, pasta med mer. Vi prøver å tilby en rekke matvarer som holder og styrker deg til turen.»

Berg beskriver at norsk friluftsliv i begynnelsen var mer en luksus for de privilegerte. «Hvis du ser på gamle bilder, kan du se at folk bare dro til fjells i dyre klær og kostymer. Det var ikke for alle. For aktive mennesker var fjellreiser kun tilgjengelig på 1960- og 1970-tallet. Før måtte de jobbe ustanselig. Det var først etter innføringen av helger og fast arbeidstid at selv vanlige folk begynte å få tid til fritid.«

I denne perioden begynte de å delta i «dugnads».«, frivillige brigader, som også omfattet bygging av andre hytter, merking av turistruter og bygging av en ideell sektor. Takket være dette var det mulig å bygge et så omfattende nettverk av hytter.

Noen av hyttene ble kjøpt opp av DNT-organisasjonen som donasjoner fra andre organisasjoner eller enkeltpersoner. «Målet vårt er å bygge et vertsnettverk på avsidesliggende steder. Det er mye mer bærekraftig å drive en hytte og tilby den til publikum enn å se sletter med private hytter dukke opp og ødelegge det lokale økosystemet,« forklarer Berg.

En av de private hyttene som opprinnelig ble kjøpt av DNT er den moderne hytta Breidablik. Det ble åpnet i 2019, det ligger i en høyde av 1162 meter over havet. Den nye hytta er bygget på grunnmuren til den opprinnelige konstruksjonen, som DNT-organisasjonen kjøpte i 2014 av Bjarne Huse og kona Anne-Marit.

De bygde hytta i 40 år. «Han bar hver stein og hvert stykke byggemateriale dit selv og forfrisket alle som klatret dit med juice,« beskriver historien til House Berg.

I 2014, i en alder av 77, bestemte han seg for å gi hytta til en turistorganisasjon. Etter mye om og men bestemte DNT seg for å rive to av de opprinnelige bygningene og bygge en moderne 24-sengs hytte i stedet.

«Det var brutalt, men jeg måtte akseptere det. jeg protesterte ikke» han sa Bjarne Huse for NRK.

Da den nye hytta åpnet i 2019, fløy Bjarne og kona i helikopter. Fersk juice ble servert på stedet.

Anna Košlerova

Del på Facebook

Del på Twitter

Del på LinkedIn

Å printe

Kopier URL-adressen

Forkortet adresse





Kopiere til utklippstavle

Lukk