Nobels fredspris i 2023 går til Narges Mohammadi, en fengslet iransk menneskerettighetsaktivist. Det meldte Den Norske Nobelkomité, som deler ut prisen, fredag. Mohammadi, 51, er en av Irans mest kjente dissidenter og menneskerettighetsaktivister. Allerede på slutten av 90-tallet ga kritikk av regimet ham et første år i fengsel. Hun ble senere spesielt kjent for å kartlegge temaet vold mot kvinner i landet, kritisere fengselsforholdene og kjempe mot dødsstraff.

I tittelen er Narges Mohammadi visepresident for den iranske menneskerettighetsorganisasjonen. Senter for menneskerettighetsforkjempere, allerede ledet av Širín Ebadíová, også vinneren av Nobels fredspris. Faktisk har hun de siste årene tilbrakt tid bak murene igjen, inkludert i det beryktede Evin-fengselet, hvor hun ble dømt for «sammenslutning som truer statens sikkerhet».

I en oppfølgingsrapport fremhevet den norske Nobelkomiteen selv hvor modig Narges Mohammadi kjemper, «selv til den enorme prisen hun personlig betaler».

«Totalt arresterte det (iranske) regimet Mohammadi tretten ganger og dømte ham fem ganger. Totalt sendte han henne til fengsel i trettien år, der hun er nå, sa Berit Reiss-Andersenová, leder av kommisjonen, under kunngjøringen.

Tradisjonen med prisen og de siste vinnerne

I følge Nobels testamente skal Nobels fredspris deles ut til personer eller organisasjoner som «har gjort mest for brorskap blant nasjoner, avskaffelse eller reduksjon av eksisterende hærer, eller organisering og fremme av fredskongressen. Men det gis ofte til personer og institusjoner som har bidratt til å forbedre forholdene i landet sitt eller i verden for øvrig, for eksempel ved å forhandle frem viktige internasjonale avtaler eller kjempe for respekt for menneskerettighetene.

Prisen fungerer både som en påskjønnelse av aktiviteter utført til dags dato og som en symbolsk oppfordring til innehaveren om å fortsette å fremme det han forkynner. Ved en domfellelse mot en forfulgt person gir den også tradisjonelt en viss beskyttelse til vedkommende.

Den første Nobels fredspris ble tildelt i 1901 til sveitsiske Henry Duant for hans rolle i grunnleggelsen av Den internasjonale Røde Kors-komiteen. I fjor ble den vunnet i fellesskap av menneskerettighetsforkjempere fra Russland, Ukraina og Hviterussland – det russiske minnesmerket, det ukrainske senteret for borgerlige friheter og den hviterussiske aktivisten Aleš Byalyakky.

I 2021 ble de filippinske journalistene Maria Ressová og de russiske journalistene Dmitrij Muratov, også kjent som ytringsfrihetsforkjempere, tildelt Nobels fredspris. I 2020 var dette FNs verdensmatprogram for å «hindre bruk av sult som et våpen i væpnet konflikt».

I 2019 vant Etiopias statsminister Abiy Ahmed Nobels fredspris for å ha inngått en fredsavtale med nabolandet Eritrea. I 2018, den kongolesiske gynekologen og grunnleggeren av en klinikk for voldtektsofre Denis Mukwege og yazidi-aktivisten Nadia Muradová, begge for kampen mot bruk av seksuell vold som krigsvåpen. I 2017 ble organisasjonene som kjempet for atomnedrustning samlet innenfor ICAN-plattformen belønnet.

Valgmetode

Nobels fredspris deles ut av den fem medlemmer norske Nobelkomiteen, hvis ansatte velges av Stortinget blant anerkjente høytstående politiske intellektuelle. Hvert medlem av komiteen representerer generelt en av de politiske strømningene i landet.

Hvert år mottar komiteen rundt tre hundre nominasjoner (351 i år for å være nøyaktig) fra komiteens spesialrådgivere – tidligere års prisvinnere, akademikere, embetsmenn og parlamentarikere fra hele verden. Til våren sorteres søknadene. I slutten av august er kun noen få favoritter valgt ut.

Navnet på en gitt års vinner annonseres alltid den første fredagen etter den første lørdagen i oktober. Selve prisen deles så ut 10. desember, årsdagen for Alfred Nobels død.

I tillegg til en minnemedalje og sertifikat, har hver vinner også rett til en del av den økonomiske belønningen. Dette representerer 23 millioner kroner hvert år for alle vinnerne.

Evne til å slette

Nobels fredspris kan også trekkes tilbake. Hvem som helst kan starte tilsvarende prosedyre ved å sende inn en klage til administrasjonskontoret i Stockholm, som fører tilsyn med stiftelsene som er opprettet for å gjennomføre Nobels testamente.

Kontoret er pålagt å undersøke alle klager. Hvis han indikerer at Nobelkomiteen tok feil, har han rett til å omgjøre dens avgjørelse for tre år siden. Legitimiteten av å motta denne prisen blir jevnlig satt i tvil, spesielt for politiske vinnere. Men prisen ble faktisk aldri trukket tilbake.