«Så snart jeg hører navnet hans, slår jeg av TV-en. Jeg orker ikke mer», sier Inger Lise Johannessen over en kopp kaffe på en kafé i Oslo.

Nyheten om ekstremisten og leiemorderen Anders Behring Breivik sliter henne, som det meste av det norske samfunnet. Men i dagene som kommer vil ikke nordmenn hvile fra «mediesirkuset» med den blonde morderen i hovedrollen.

I dag starter den nøye overvåkede rettssaken der Anders B. Breivik står tiltalt for fjorårets drap der han myrdet 77 mennesker. Han risikerer 21 års fengsel, med mulighet for gjentatte forlengelse av straffen til fem år etter den tid.

Fru Johannessen er ikke den eneste som slår på fjernsynet når Anders B. Breivik nevnes. Drapene har rystet Norge inn i kjernen, og grusomhetene fra fjoråret vil gjenopplive rettssaken. Dette bør vare rundt ti uker.

Ifølge den siste meningsmålingen publisert av dagbladet Aftenposten er 68 prosent av nordmenn lei av nyhetene om Breivik-angrepene. Bare 28 prosent av de spurte sa at de var fornøyde med informasjonsmengden.

46 prosent av norske journalister i undersøkelsen mener også medienes «Breivik-kampanje» er overdrevet. – Det er som krigsutmattelse. Publikum er lei av krigen og vil lese noe annet, men det betyr ikke at media skal slutte å snakke om krigen, sier professor Frank Aarebrot fra universitetet fra Bergen, som deltok i studere.

Noen norske medier tilbyr i hvert fall sine lesere muligheten til å slippe unna hele saken. Dagbladet tilbyr for eksempel et nyhetsfilter om Anders B. Breivik på sine nettsider. Disse vil ikke bli vist til leserne hvis de ikke ønsker at de skal vises. Avisen Aftenposten lover på sin side å rapportere om rettssaken på en svært «overveid» måte.

Rettssaken starter med Breiviks forklaring, der han ønsker å redegjøre for begrunnelsen for handlingen. – Det er en ganske lang og kompleks forklaring med mange historiske elementer, personlige erfaringer og politiske meninger, sa Tord Jordet, medlem av forsvarsteamet, om talen. Ekstremisten skal vitne bak skuddsikkert glass. Han har allerede mottatt to drapstrusler i varetekt.

Retten slo fast at mediene ikke skulle få sende Breiviks tale direkte. Bare overlevende vil kunne følge rettssaken live i 18 tinghus.

Mer enn 800 journalister fra hele verden vil delta på åpningen av rettssaken i den renoverte Oslo rettssal. Kostnadene forbundet med prosessen er estimert til 300 millioner kroner. Den største rettssaken i Norges etterkrigshistorie vil være ledsaget av sikkerhetstiltak tilsvarende de som var på plass da USAs president Barack Obama ankom Oslo for å motta Nobels fredspris.

Se ham i øynene? Det er jeg ikke redd for

I Norge kalles det århundrets rettssak. Hva er de mindre punktene i Anders B. Breivik-rettssaken?

Var han tilregnelig? Retten har to uttalelser fra psykiatere. Ifølge den første lider Anders B. Breivik av paranoid schizofreni og var ikke ved seg selv på tidspunktet for attentatet. Da kunne han ikke være strafferettslig ansvarlig, og i stedet for å gå i fengsel, måtte han til et behandlingssenter. Uttalelsen forårsaket en storm av misbilligelse fra overlevende og offentligheten. En annen mening har allerede anerkjent Breivik som selvgode. Han kan gå i fengsel. Ifølge forsvaret var den radikale fornøyd med denne oppfatningen – han ønsker ikke å bli ansett som en tosk.

Hvem skal vitne? Det er ventet at flere kontroversielle personer vil dukke opp blant forsvarsvitnene. Blant annet den fengslede lederen for norske radikale islamister eller en høyreekstremist. De skal bevise at krigen mellom islam og vesten er reell og ikke bare er et produkt av Breiviks syke sinn. 61 personer som overlevde massakren må også vitne. En av dem er tjue år gamle Bjoern Ihler. Han er ikke redd for å konfrontere mannen som ville drepe ham. «Jeg vil ikke at Norge skal endre seg på grunn av det han gjorde. Vi må bli det vi var før 22. juli,» sa han til BBC.

Mislyktes politiet? Pårørende håper at rettssaken vil belyse politiets inngripen. Ifølge kritikerne gikk det for sakte. Selv politiet innrømmet at nødenheten teoretisk sett kunne ha ankommet Utöya-øya 16 minutter tidligere og avsluttet massakren tidligere.

svart fredag

For nordmenn regnes forrige fredag ​​22. juli som en like traumatisk dato som 11. september 2001 for amerikanere. I juli i fjor gjennomførte Anders B. Breivik for første gang et bombeangrep i sentrum av den norske hovedstaden Oslo, som kostet åtte mennesker livet. Han plasserte eksplosivene i en bil han hadde parkert utenfor regjeringspartiets hovedkvarter. Så, på øya Utöya, forkledd som politimann, skjøt han og drepte 69 mennesker, de fleste av dem deltakere i en sosialdemokratisk ungdoms sommerleir. Anders B. Breivik sier han ønsket å «beskytte» Norge mot myk politikk overfor innvandrere, islam og multikulturalisme. Han hadde forberedt handlingen sin i flere år.

Les også: Forsvarsadvokater sier Breivik er realistisk og vet at han ikke vil bli frifunnet